- ER DU FRELST eller?

Du er på vei til helvete...
Du lever i synd..,
Du må omvende deg..,
Du må ta imot Jesus...

Slike utrykk er velkjent i gamle tiders «vekkelses forkynnelsen» - men for det økende flertall i vår kultur med lite eller ingen kjennskap til evangeliet er slikt språkbruk  uforståelig og frastøtende.

EVANGELIET, er et gresk ord som betyr «godt budskap», i det åpenbares Guds gave til menneskeheten. Et tidløst budskap, men formidlet på ulike måter opp gjennom historien.   

Hvorfor blir evangeliet mottatt med velvilje og åpenhet til visse tider og i spesielle geografiske miljøer, mens det til andre tider og steder har en markant tilbakegang?

De livsvilkår og det kulturelle miljø som er rådene, er viktige faktorer. Men kanskje mest avgjørende for hvordan evangeliet blir forstått og derved mottatt eller forkastet, er måten det blir formidlet på?

Hvordan formilde evangeliets gode budskap er et tema det kan sies og skrives mye om, her kun noen enkle tanker.

Evangelisering skjer når evangeliet blir formidlet så klart i ord og handling at det kan erkjennes som noe unikt Guddommelig det er verd å tro på!

Kan det være at vi tåkelegger evangeliet i et utdatert foreldet språk, som ikke bare blir missforstått men kan virke direkte pinlig og latterlig?

På YouTube så jeg en samtale med noen evangeliske kristne og multigeniet Elon Musk, mannen bak Tesla, SpaceX, og ikke minst Neuralink (AI, Super aktuelt tema!).

Et eksempel på hvordan «evangeliserende» språkbruk i aller best mening kan virke rart og fremmed hos dagens godtfolk. Samtalen lød omtrent slik:

- Siden vi er evangeliske kristne spør vi deg (Elon Musk), vil du ta imot Jesus som din frelser?

Det oppstår en pinlig pause med fnis og lett affektert latter fra «evangelistene», mens Musk tenker... Han svarer at han tror på Jesus undervisning, prinsipper og visdom, - å vende det andre kinn til er bedre enn øye for øye som vil gjøre oss alle blinde. Tilgivelse er viktig..., reflektere han.

Er det et 60-70% YES, spør evangelistene?

- Jeg vil si..Jeg tror på Spinosas Gud, svarer Elon og tillegger:   Soooo but hey,, if Jesus is saving people I want stand in his way!

Musk tok spørsmålet om å ta imot Jesus med respekt, selv om de som stilte det helt tydelig syntes det var pinlig å spørre slik. Kanskje har Musk en bakgrunn som har gjort han kjent med dette språket, men hvor mange i vår kultur vil finne et slikt direkte spørsmål meningsfylt?

Da jeg gikk på folkeskolen pugget vi salmer og fikk grundig Bibel kunnskap. I dag er undervisning i kristendom så marginalisert at begreper som synd, nåde, fortapelse og henvisninger til Bibelske referanser blir ikke forstått uten forklaring. Vitnesbyrd om personlige Guds opplevelser er idag tilnærmet forbudt i alt som staten betaler for innen offentlige institusjoner som utdannelse og helsetilbud.

Så hvordan formidle evangeliet så det blir forstått som et «godt budskap» i dag?
Jeg tenker ikke på det språket som nyttes når det prekes til kristne i ulike lokaler kalt kirker. Det er mye bra forkynnelse der, men vi når knapt promiller av stedets befolking der.

Folk i dag på helt andre plattformer en bare for noen ti år siden. Det pågår i dag en kulturell revolusjon uten sidestykke gjennom dingser som gir impulser fra de «påvirkere» vi velger og bruke tid på.

Forbilder og rolle modeller for den oppvoksende slekt er dagsaktuelle «kjendiser» som har lite å bidra med til personlighets utvikling, og verdivalg som gir åndelig og psykisk velvære.   

Dagens tomme underholdnings industri, masse kommunikasjon som fremmedgjør, materialisme som eneste verdi, skaper en «åndelig nød», som endog hos helt unge kan få utrykk i selvskading og livstretthet.

De utallige TV serier og filmer om det «overnaturlige» viser en stor åndelig hungersnød etter å oppleve noe annet enn hva som kan måles, veies, kjøpes og forståes.

Skal vi nå ut enten det er «personlig evangelisering» gjennom samtaler, eller media inkludert sosiale plattformer kan ikke et foreldet ordbruk stivnet i klisjeer fra vekkelse møter når ikke frem som noe «godt buskap» til folk flest.

Om språket i tillegg preges av fordømmelser, blir det direkte anti evangeliserende, og gir almenheten inntrykk av at vi Guds vegne setter en anklagede «preke-finger» i brystet på dem. Ingen av oss liker å bli overøses med påstander vi ikke kan ta til oss, fordi jeg bli preket til ovenfra og ned.

Vår tid trenger sårt evangeliets «Gode budskap». De fleste kan kjenne på frykt for fremtiden, meningsløshet, bitterhet, uforsonlighet, ensomhet, og andre negative følelser og tanker som gir svikende mental helse og åndelig armod.

Vitenskapen har gitt mulighet til at atomskyer kan dekke jorden og utrydde alt liv i løpet av timer, og aldri har det vært flere ustabile maktsyke personer med mulighet til å utløse et slikt Hamagddon enn i dag.   

Vi sitter ALLE på dødsdom, uten å vite hvordan, når og hva som da skjer...

Et eksistensielt godt budskap til hjelp i dette livet og innsikt i hva som skjer etter det, vil ha stor nedslagsfelt om det formidles i et språk som når vårt indre menneske.

Grev Ludwig van Zinzendorf, en av de store skikkelser fra kirkehistoriens, kjent for sin misjonsiver og forløper for vekkelses bevegelser, sa at Bibelens sentrale budskap må gjenskapes i hver ny tid. Evangeliet må formidles til hver ny generasjon som en profetisk tiltale som kan forståes som et et godt budskap.

Gud gis oss et språk som lar evangeliet bli forstått som et godt budskap inn i vår tids store åndelige nød. 

Gi oss som har erfart Guds kjærlighet og godhet profetisk klarsyn til å formidle dette ved liv og inspirerte ord som berører og forløser.

Bibel forståelse...

I Bibelen finner du eksistensielle sannheter som beriker enhver oppriktig leser, og det viktigste budskap gitt til menneskeheten. En utømmelig kilde til inspirasjon, veiledning og livsglede. Denne mest utbredte og leste bok har opp gjennom århundrene, vært elsket og æret, men også grovt misbrukt.

Den har vært brukt til å rettferdiggjøre kriger, forfølgelser og overgrep mot annerledes tenkende. Det å fordømme, såre og gjøre livet surt og vanskelig for vår neste, har blitt betraktet til tider som «bibelsk».

To helt ulik Bibelbruk:

Paulus som noen hundre år etter sin levetid fikk et utvalg av sine brever inn i det Nye Testamentet (NT) vokste opp med og var utdannet i, en bestemt forståelsen av bøkene i det Gamle Testamentet (GT). Han var brennende opptatt av å bekjempe de som ikke forstod og praktiserte Skriftene slik han hadde lært.
Som lovlydige bokstav fortolker, så han det rett å forfølge, fengsle og avlive de som ikke trodde som han. Da han fikk erfare Guds direkte tiltale inn i sitt eget liv endret det radikalt hans syn på tolkning av tekstene i GT, enten en forståelse som - «...Bygger på bokstav», som er «dødens tjeneste... som fører til fordømmelse». Eller en tolkning som bygger på «Ånd», som fører til liv. (2. Kor.3.

Den største bidragsyter til bøker i Bibelen, peker her på en forskjell på liv og død i bruk av inspirerte Skrifter, og konkluderer: 

«- bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»

Dødens tjeneste - gir kirkehistorien redselsfulle eksempler på, hvor lærestrider om tekster i Bibelen, ble brukt som årsak til å forfølge torturere og endog drepe sannhetsøkende hellige som heller gav sitt liv enn å fornekte sin tro.

Ulike Bibel tolkninger.
Fra NTs 27 skrifter ble autorisert i Alexandria år 367 e.kr. og slått sammen med GTs, har Bibelens bøker vært i særklasse de mest studerte, omskrevne, og omtale av alle tekster. Ingen bok har hatt større innflytelse over tanker, meninger og kulturliv. Daglig siteres fra denne bok i et omfang som aldri før i historien.

Likesom vi mennesker er forskjellig, blir forståelse og tolking av Bibelen mangfoldig. La oss derfor erkjenne med Paulus at vi forstår stykkevis, men om vi aldri kan forstå fullkomment dens høyder, bredder og dybde, kan ulike oppriktige synspunkter være en berikelse og hjelp til større erkjennelse.

Om jeg derimot opphøyer mitt og min tradisjons syn på spesielle skriftsteder på en måte som fører til kjødelige stridigheter og fiendskap, bruker vi Biblenes bokstav mot dens Ånd, og mot dens hovedbuskap; Vi er elsket av Gud gjennom Jesu liv og gjerning, og vårt gjensvar er å elske Gud, og vår neste. Rom.13,8-10.

Det unike ved denne bok.
Guds kommuniserer med oss også på mange måter, som i skaperverket, gjennom vår samvittighet, drømmer, gjennom kultur ytringer, forkynnelse og i vår Ånd.
Men gjennom Biblenes bøker kan Gud tale til oss på en direkte og unik måte, gjennom forfattere som inspirert av Guds Ånd, inspirerer, veileder og opplyser oss. (2.Tim 3, 15-17.)
Likesom Gud blåste ÅND inn i menneske på et stadie i livets utvikling som skilte oss fra alt annet i skaperverket (1.Mos.2,7) så er de Bibelske skrifter et utrykk for hvordan Guds Ånd har gitt oss en skriftlig åpenbaring som gir oss tilgang til mer detaljert og mer definitiv kunnskap om Gud og hans vilje. (Rom.15,4) Guds Ånd vil tale til oss gjennom disse Skrifter til aktuel forståelse av hensikten med livet her og nå.

Bibelen er ikke diktat.
Vi tror ikke at Bibelen, er diktert av Gud, ord for ord, bokstavelig talt, slik
Muslimene tror om Koranen. Apostelen betegnet GT som Skriften(e) eller «den gamle pakts bøker» som samstemmer med navnet «Bibelen», som betyr et bibliotek, en samling av bøker.

Noen mener Bibelen er «Guds Ord», eller «Ordet», i den forstand at alt som er skrevet i disse bøker er «Guds ufeilbarlige Ord», og nærmer seg muslimenes bokstavtro på Koranen. Om vi begrenser «Guds Ord» til Bibelens bøker, ble ikke «Ordet» offentlig tilgjengelig før Gutenberg trykket sine første 180 eksemplarer på Latin i 1454 e.Kr.

GUDS ORD (LOGOS), slik Bibelen bruker dette utrykket er det først og fremst om Jesus. (Joh.1. Og Åpb. 19,11-13.)

Begrepet «Guds Ord» brukes i Biblene ellers alltid om det TALTE ordet, ikke om det SKREVNE ord.-Den som taler, skal se til at han taler som Guds Ord. (1. Peter 4:11) Det brukes om Guds tale (logos) inn i en aktuell situasjon.
Paulus beskriver hvordan Gud tiltaler oss gjennom inspirert forkynnelse: dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er (1.Tess 2,13)

Guds ord «levende og virkekraftig», (Hebr. 4, 12) ikke noe statisk fanget i bokstaver. Når Gud taler til oss nå, ved LOGOS om aktualiseres i vår egen bevissthet, som vi må ta stilling til, er det Guds levende Ord.

Det Djevelen sådde tvil om var ikke de skrevne ord, men det talte... har Gud virkelig sagt? Guds tiltale til Adam og Eva, var det slangen fryktet.
Satan brukte derimot ord fra GT for å friste Jesus til bokstav tolkning av det som «står skrevet». Han fant ikke bare ett men to skriftsteder, han tolket bokstavlig til galt bruk. Ord han mente Jesus skulle ta alvorlig og handle på ( Luk.4,9-11). Slik så ofte Bibel missbruk ble kontant avvist av Jesus; - Bort fra meg, Satan!
Djevelen bruker gjerne løsrevne Bibel sitat for å få oss inn i fordømmelse, depresjon, og ukjærlig oppførsel mot vår neste, når det skjer så ikke la deg friste, men si som Jesus; - det står også skrevet! (Matt.4,7)

Det er spennende, velsignet og utfordrerne når vi ikke bare leser men høre Guds tale. Frukten av slike møter med Guds Ord frembringer gode frukter som

«-kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven.Gal. 5,22-23

Logos. Guds Ord, er ikke døde læresetninger. Ikke noe sted i Bibelen finner vi «lære» i form av ordnede punker. Apostlene ville ikke legge slik byrder på kristne fra andre nasjoner, og nevner bare fire påbud i Apg.15,28-29, hvorav tre om mat, knyttet til datidens kultur og skikker.

Skrevet av mennesker.
Biblenes bokstaver og ord er inspirert av Guds Ånd, men nedtegnet av mennesker. Vi ser ulikhet i skrivestil og innflytelse fra de omstendigheter de levet under. Skribentene av de historiske, poetiske, profetiske og NT skriftene, viser umiskjennelig trekk av det felles sant menneskelige, som særpreg i personlighet, begrensninger i forståelse og lik pavene var de ikke feilfrie.

De skjuler ikke sine menneskelige sider, skiftende sinnsstemninger, som tvil og mismot til livsglede og lovsang. Dette styrker bare Bibelens ekthet, troverdighet og tidløshet.
Det er ingen grunn til frenetiske bortforklaringer rundt Skriftsteder som motsier hverandre, fordi forfattere formidler så langt de så og forstod i ulike tidsaldre.
De var preget av sitt verdensbilde, sitt syn på historiske begivenheter, og i god forstand sin menneskelighet. Inspirert av Guds Ånd har de gitt oss svimlende sannheter om Guds uendelige skapermakt, og nedfelt Guds ufeilbare tanker inn i bokstavenes, ordenes, grammatikkens og språkenes skrøpelige emballasje.

De skrev ikke i ekstase, eller etter diktat, men ved ånds inspirert fantasi, forstand og vilje, formidlet de så langt de så, Guds frelsesbudskap i skriftspråkets former. Likesom Jesus var et sant menneske, er også de Bibelske skrifter sant menneskelige, og det gjør dem bare mer ekte og berikende å lese, vi gjenkjenne det menneskelige i formidlingen av det Guddommelige. Evangelistenes Kristus vitnesbyrd er pålitelig og troverdig, nettopp fordi det er personlig og ulikt formet av de fire skribentene.

Også Paulus preget av sin tid.
Kulturelle omstendigheter som Paulus levet under for 2000 år siden finner vi naturlig nok mange avtrykk av i brevene. Han mente f,eks, at «All øvrighet er innsatt av Gud», at slaver og andre bør bli i sin sosiale stand, og at det var best å ikke gifte seg.
Det er mange eksempler på hvor viktig det er at bokstav tolking ikke erstatter Guds Ånds vitnesbyrd i vår egen tid. 1.Kor 13.35 skriver f.eks. Paulus; «-det er en skam for en kvinne å tale i menigheten», og likende omtale av kvinner i samme kapitel bære umiskjennelig preg av samtidens kvinnesyn og normer. Gud kvinner i alle tjeneste gaver til stor velsignelse både ute og hjemme, vi kan ikke la bokstav tolkning overstyre det som Guds Ånd så klart stadfester i dag.
Vi sier Amen når Paulus i tidløse klarsyn skriver at alle stand, raser,samt menn og kvinner likestilles av Gud. (Gal.3,28)

Vi har sett mange underlige (bort)forklaringer på det Paulus skriver om homoseksualitet, men det er kanskje så enkelt at han i denne sak var preget av den jødiske tradisjon og syn?

Når han i Gal. 6 skriver «Bær hverandres byrder» og noen vers litt lenger ned påpeker «enhver skal bære sin egen byrde», så behøver vi ikke undres om Gud er uening med seg selv, det er den gode Paulus som bare peker på to sider av saken.
Paulus referer til lærestrider i sin samtid, om mat og drikke, om dager og tider, omskjærelse eller ikke, men gjør klart hva han hadde i fokus; «- jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet» (1.Kor.2,2.)
Når apostelen Paulus krystall klart beskriver hva Gud har vist han ved sin Ånd om rettferdiggjørelse ved Kristus, så er det Guds rene Ord.

Når han derimot i sine brever berører personlige ting som en kappe og bøker han hadde lagt igjen hos Karpus i Troas, eller hilser til personer han kjente men ikke vi, betegner vi ikke slike dagligdagse referanser for «Guds Ord», da ville vi ta bort dette begrep sitt innhold og mening.

Bibeltro.
Paulus presisere selv de menneskelig sider i det han formidlet i sine brever, han kunne si; «- dette er mine ord og ikke Herrens». Om det å være «bibeltro» innbærer at vi må praktisere alt Paulus anbefaler ...;da bør man f.eks. drikke «litt vin for magen», hilse hverandre med «hellig kyss», for å nevne et par formaninger de fleste kristne ikke får dårlig samvittighet av å overse.

Om man legger vekt på påbud som hår lengde og bruk av hatt eller ikke, og erfarer personlige velsignelser ved det, er det helt greit. Men til de som vil pålegge dette og likende, sier jeg som Paulus - om noen vil strides om dette, så har ikke vi noen slik skikk, det har heller ikke Guds menigheter. Bruker jeg «Bibltroskap» som påskudd til å la min kjødelige natur utrykk sider som fører til fiendskap, strid, rivalisering, selvhevdelse, stridigheter, og partier, da motarbeider vi Bibelens Ånd og hensikt. De fleste av oss har en tendens til å utvelge visse påbud og lære begrepet som meget viktige og helt overse andre.

Fordømmelse er dessverre fremdels et av kristenhetens fremste kjennetegn, grunnet bokstav tolkninger som tegner et vrangbilde av vår alles Far og Gud, og står i grell kontrast til evangeliets budskap om Guds kjærlighet, og at vår respons med kjærlighet til vår neste. Gud hater urett, men han er ikke sint på oss, eller spionerer på oss for å anklage oss i vår ufullkommenhet, for han vet vi alle kommer til kort, og vi forakter ikke Guds godhet, overbærenhet og tålmodighet,(Rom.2,4) mot oss, og vil derfor vise det samme mot vår neste.

Hvilke ord?
De som Jehovas Vitner tror at alle ord i Bibelen er diktert av Gud, vikler seg inn i uoverstigelige problemer. For det første er ingen original tekster funnet, heller ikke Norske Bibel 1930 er det. Derfor pågår opp til vår tid et kontinuerlig vitenskapelig arbeide med å "bestemme" hvilke av de mange greske grunntekster som antas å ligge nærmest originalteksten.

Oversettere til vår tids ulike Bibel utgaver må velge og plukke til nå over 5800 greske grunntekst funn, pluss latinske og andre ur-språks bibel tekster.
Neste store utfordring er så å forstå hvilke ord grunntekster skal oversettes til.
I de ulike norske oversettelser finner vi mange eksempler på ord som er oversatt ulikt, så hvilke av disse er det ufeilbarlige «Ordet»?
Jehovas vitner laget like godt sin egen bibel hvor de plukker fra ulike grunntekster til støtte for sine konspirasjon fantasier om endetiden.

Fortellende bøker i GT.
Når vi leser i 1 Mosebok er det ikke «verdens historie» eller «vitenskaplige» beskrivelser, det er langt dypere sannheter som vil bestå gjennom alle skiftene naturfaglige oppdagelser og teorier. Gud er Opphavet til alle ting, det vi ser har sitt opphav i det usynlige. Disse fortellingen skal ikke tolkes bokstavelige, slik ateister gjør for å bevise at det som her står er ikke sant ifølge det vi vet om universets og jordens tilblivelse. Her får vi del i sannheter som gjelder oss alle, i et språk og abstraksjoner som er tidløse, som naturvitenskapen ikke har ord for.

Om vi leser en bok, eller ser en film, som sjelden beskriver hva som bokstavelig har skjedd, så er det ikke løgn. Det er tvert om forsøk på å formidle sannheter som hjelper oss å forstå dypere sammenheng i tilværelsen. Dette er hensikten med disse tekster, og slik de må forståes. Om vi i fortellingen om den «Barmhjertige Samaritan» blir opptatt av om denne Samartian fantes, og om han virkelig stoppet, og om denne fortellingen var sann, mister vi hele poenget.

Om man hevder at de ulike skapelses beretningene er bokstavlig vitenskaplige beskrivelser, uten å innse at dette er dyp mytiske libngelser, og åndelig innsikt fra old tider, om sannheter som vitenskapen ikke er satt til å forstå, da havner man i den dogmatiske bokstavtro, hvor jorden er flat. En bokstav ortodoksi som fordømte sannhetsøkende genier som gav viktige bidrag til forståelse av vårt univers og livets utvikling, og forsatt strever med å forklare disse beretninge.

De som mener at man utfra GTs ætte tavler kan regne seg frem til at menneskeheten er vel 5-6 tusen år gammel, må få lov til det. Men vil de saliggjøre troen på slike og likende tolkninger, kan det få oppriktige sannhetsøkende å mene at vi forsøker å pådytte dem eventyr og overtro.

Slike bokstav spekulasjoner, skygger for GTs egentlig budskap og hensikt, som er å peke frem mot Guds inngrep i historien ved Jesu komme.
Vi finner også et gudsbilde i GT preget av forfatternes syn på en mer streng og hevngjerrig Gud under den gamle pakt enn den Gud som beskrives i NT.

Martin Luthers Bibelsyn.
Vi som ikke er katolikker er «lutheranere» i den forstand at vi tror Skriften står over kirkelige tradisjoner. Det var først på Luthers tid at Biblene kunne bli mer alment kjent takket være oppfinnelse av trykk pressen, og oversettelser.
Før var den tid var det bare de som kunne latin som hadde enerett til å lese og tolke Bibelen.

Luthers oversettelse av NT fra gresk til tysk kom i 1522, og William Tyndales engelske oversettelse (som han ble brent på bålet for) fra latin kom i 1523 (King James Version, kom 1611).

Men protestantene hadde ulike syn på hvordan Skriften skulle tolkes, Huldrych Zwingli, argumentere med at den Hellige Ånd ville gi lesere forståelse, mens Luthers syn var at troen alene (sola fide) var det som gav rett tolkning av Skriften. Luthers reformasjon kan summeres i hans motto “sola scriptura”, ved Skriften alene! Så høyt satte hans Bibelen autoritet, og hans oversettelse til Tysk står seg godt enn i dag.

Tross det hadde han frimodighet til å rangordne de nytestamentlige skrifter!
I forordet til sin bibelutgave fra 1522 kaller Jakobs brev en «Strohepistel», strå-epistel. Om Johannes' Åpenbaring sier han at den er «verken apostolisk eller profetisk». Judas' brev anser han for å være overflødig, og Hebreerbrevet er ifølge ham «sammensatt av mange bruddstykker og blandet med litt tre, strå eller høy». Når det gjaldt GT mente han at kongebøkene var mer troverdige enn Krøniker bøkene, mens Esters og Predikernes bok var han særlig skeptisk til.
Det mest oppsiktvekkende var at Luther luket ut hele 8 bøker fra GT, som altså oldtidens normgivende teologer hadde autorisert som kanoniske skrifter, og som fortsatt i dag er med i den katolske Bibelen. Vi kaller disse bøker «apokryfiske skrifter».

Luther fremhevet for 500 år siden, det alle ulike evangeliske kirkesamfunn siden har bygget på, at kun Skriften er øverste autoritet i sentrale trosspørsmål. Samtidig så han klart de menneskelige sider hos de ulike forfattere, og var ikke redd for å si sin mening om det.
I dyp respekt for Den Hellige Skrift erkjente han at Skribentene var organisk forbundet med tiden de levet under, og at ikke i alt de skrev var like Guddommelig inspirert. Luthers nøkternhet i dette er minst like aktuelt i dag.

Gud taler i dag.
Når Jesus formante disiplene ved sin bortgang sa han ingen ting om at hellige skrifter skulle være «Guds Ord» til dem, men at han skulle sende Den Hellige Ånd og at «- når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.» Joh, 16,13.
Bibelen er ikke avsluttet bok, den må skrives på ny hver dag, sa grev Zinzendorf, som hadde erfart at usunn Bibel tilbedelse som en ufeilbarlig bok, førte til død ortodoksi og lærestrider. Guds taler Ordet til alle som vil lytte, en profetiske tiltale inn i vår tid og i hver generasjon som må begynne forfra.

Ånden åpner Bibelen for oss.
Det menneskelige natur vil helst forholde seg til det vi kan lese overflatisk i en tekst, enn å søke den dypere åndelig mening. Den unge Paulus var i største oppriktighet i sin fariseeristiske «bibeltro» tolkning, som fikk han til å fnyse «av trusel og mord mot Herrens disipler» (Apg.9,1). Han tok Skriften på «ordet». Denne bokstaven tolking førte til fordømmelse og død, men ved Åndens åpenbaring fikk han se at den kongelige lov i Skriften var: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. (James 2,8)

Vi er ganske enkelt ikke i stand til å forstå verken GT eller NT, uten Åndens åpenbaring, ”Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene.” (Lukas 24:45) Skriften rett brukt og forstått er et redskap for Ånden.
”Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven.” (Romerne 7:6)

Det finnes ingen større velsignelse og tilfredsstillese enn når ord fra Biblene blir levendegjort, det er som vår ånd møter Guds Ånd «- Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? -
Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.» (1. kor. 2.11)

Da erfarer vi som Emmaus vandrerne...«Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk.24,32.

 Ufattelige GUD

Hvem kan forstå GUD, hans guddommelige vesen, tanker og planer
Gud er ufattelig, punktum.

På tross av at Gud ikke kan underlegges vanlige tankebaner, kan enkle jeg som i et speilbilde, ha muligheter til å ane noe om Gud.. Der forstanden ikke strekker til, kan vi bruke en dypere del av vår bevissthet, vår ånd.

Vi har fått muligheten til å erfare og erkjenne åndelige virkeligheter fordi Gud lar utgytt sin Ånd over «alt kjød». Kjød er et utrykk for våre nåværende begrensinger i et forgjengelig legeme, men i dette «kjød» bor en sjel/ånd, som i kontakt med Guds Ånd kan få innsikt i hvem Gud er, og hva det betyr for oss i dag, og gi troens visshet om at Gud finnes.

I de bøker som er samlet i Bibelen, har vi det store privilegium å få del i tanker og inntrykk Ånds inspirerte forfattere i tidligere tider har nedtegnet.
Ved den samme Ånd som inspirerte disse har vi muligheten til å få erfare virkeligheter og sannheter som vi ikke kan finne i den fysiske verden.
Men disse verdifulle skrifter må ikke misbrukes til å lage rammer og læresetninger utfra vår begrensende forståelse og utvalg av skriftsteder, som vi i barnslig hovmod mener GUD må holde seg innenfor.

Paulus som hadde sterke erfaringer og unik innsikt om Gud, i sin grunnleggende apostoliske tjeneste, erkjenner, - vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis, og viser eksempel på hvor ufattelig Gud er i Rom, 11,32-34;
Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.
Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er og hvor ufattelige hans veier!
Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver?

Her tar han oss med ut på svimlende tros dybder.
For det første,
Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.
Ulydighet er kategorisk. Vi liker å dømme mennesker etter grader av ulydighet, men Gud plassere alle i samme bås.
Brudd på ett eller alle bud/lover, legger alle uansett «under ulydigheten».

For det Andre.
Han gjorde alle ulydige, for å -kunne miskunne seg over alle.
At vi er underlagt ulydighet i forhold til den Guddommelig standar, det kan vi erkjenne og forstå, men at også alle er underlagt Guds miskunn...HVA?
Her er kommer vi med våre protester og meninger;
Da må du først bli ...også må du..., og så burde du ...
Om dette er det skrevet og talt mye om.
At Guds miskunn gjelder for ALLE, i like stor grad som ulydigheten gjelder for ALLE, anfekter våre religiøse tankebaner.
Vi reagere på bruken av det ubegrensede utrykk ALLE!

Siden mennesker er ulike i sitt forhold og tro på Gud, så må det være det som avgjør om vi kommer under hans miskunn eller vrede, er en naturlige mening.
Også andre steder i steder i Bibelens kanskje viktigste bok, Romerbrevet, virker bruken av det altomfattende ALLE, urimelig og ufattelig for oss.
Som f.eks i 5,18:
Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for ALLE mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for ALLE.

Dette er helt grunnleggende og sentrale sannheter vi ikke kan overprøve.
Guds planer og tanker er så mye høyere, annerledes og større enn oss.
Det er ikke vår oppgave å dømme om hva Gud har i sin visdom har til hensikt. Vi kan bare konkludere med Paulus:
Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud!
Ufattelige Gud.

Hovedbudskapet i Bibelens Nye Testamente er at Gud er god, barmhjertig, og kjærlig. Slik Jesus viser oss Guds Fader hjerte i lignelsen om den egenrådige og så bortkommne sønn at han så på seg selv som helt uverdig.
Noe hans prektige bror var helt enig i.
Hans tankegang og dom var helt i strid med sin Fars.
Alt for mange har hørt forståsegpåere utlegge FAR som en som med strenghet vil straffe ethvert feil trinn som han i sin allvitenhet noter seg.
Men vi kan ha full tillit til at vår kjærlig Fader og skaper vil dømme slik leser i Bibelens siste bok:
Ja, Herre Gud, du Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer. Åpb.16,7.

Vi ER alle ulydige, det er sant.
Gud ER miskunnelig mot alle, det er like sant!
Store gode ufattelige GUD.
Hvor uransakelige hans dommer er og hvor ufattelige hans veier!
AMEN.

 FOR gammel...

Jeg var for ung til jeg ble for gammel

som skrammel

ubrukelig til alt annet enn pensjon

som kujon

satt jeg i god stolen hele dagen

som slagen

satt på gangen

som forgangen

stirret tomt på tvruta

som utav lufta

gav meg tull

og surr

her sitter jeg helt fortumlet

og mumler

- det gikk så fort å bli for gammel.

ET GODT LIV

Hva gjør oss lykkelig? Ikke alltid hva vi tror.

God økonomi nok til å oppfylle hva vi ønsker oss, er kanskje det flest tenker gjør livet bra. 
Og ja, økonomisk velstand kan gjøre livet bra og bedre. 

Verdens millioner av lutfattige har en langt krevende hverdag enn for oss i velstands Norge, men materielle goder er ingen GARANTI for et godt liv. 

Det er mange eksempler på at personer som tilsynelatende hadde alt, ikke orket å leve. Å sitte på en strand i Bahamas vil fort bli trettende, oppfylte drømmer med egen lykke i fokus, gir det varig god følelse?

Salomo som i sin store rikdom hadde prøvd alt, fant at det var jag etter vind...
Selv artister som overøses med popularitet, beundring og penger klager: 
«I can't get no satisfaction, ´Cause I try and I try and I try and I try I can't get no...”, 
 Vær sikker, de har prøvd, men jag etter tilfrestillese er slitsomt, eslet når aldri frem til gulleroten som dingler så fristene der forand...

Kanskje et steg i riktig retning er å slutte å jage godfølelsen og være  takknemlig for det vi har? Og ALLE har mulighet til å bygge gode relasjoner, som kanskje er aller viktigste for et meningsfullt god liv,

En oppvekst uten dette privilegium, gir et handicap som ikke lett overvinnes. Men om mine sosiale ferdigheter er begrenset og skadet, grunnet personlighets type eller befaringer, men får det ufortjente hell og nåde å finne medvandrer som takler dette med forståelse og varme, og lærer meg hvordan et nært vennskap gir helt nye lykke dimensjoner til mitt liv. Tenk alt hva man sammen med sjelevenn(er) kan glede meg over, smile av, dele og takke for. Kan noen ha det bedre...?

All ære til forelskelse, og store følelser knyttet til kjærlighet, men hva er dette i kommende dager uten godt forståelsesfullt samvær i vennskap? Når jeg gir vennskap, kommer kjærlighet som en naturlig bonus. Takk Gud, jeg ikke er alene i denne verden!  

Hvilken uutholdelig, meningsløs og ulykkelig tilværelse, om jeg alene kunne nyte all verdens overflod av materielle goder. 
Ingen å forholde seg til, ingen å få hjelp av eller hjelpe, ingen og dele gleder og sorger med...

Men hva som man velger å leve alene? Eller om livet tar det valget for oss ved uforutsette hendelser, sykdom eller død. Er man da dømt til et trist liv?

Selv føler jeg på mye glede og takknemlighet med dager i ensomhet, det er et privilegium. Man kan styre dagen etter egne behov og engasjere seg i hva man ønsker og nyte freden. 

Samtidig kan man ha visshet om muligheten for samvær med gode relasjoner, slekt om mulig, gode venner. Når man møtes oppleves det enda mer verdifullt og gledelig etter tider med adskillelse.

Paulus hadde gode erfaringer å leve ensom og mente de gir mer lykke enn måtte leve avhengig av andre 1.Kor,7,40, men med en sambo kan man bli enig om tider av ensomhet (v. 5). Hans ønske var at alle levde alene (v.7)! En samlivs ekspert var nok ikke den gode Paulus, bra han i v.40 i dette kapittel skriver at det var «min mening», og preget av hans kultur, oppdragelse og kall, kan vi nok legge til.

Det er sant at det å ha nære gode relasjoner er en risiko faktor, familie og venner kan gjøre oss mer lykkelig enn noe annet, men også derfor  gi bekymring og sorg.

Om selv tilfredsstillelse er målet, blir alt bare tomhet.
For som selv bortskjemte rockere som i Rolling Stones må erkjenne: 

No, you can't always get what you want.

Livet har lært meg at om jeg ikke kan telle, så kan jeg takke Gud for alle hverdagens velsignelser, og jeg kan skape å ta vare på ufullkomne gode relasjoner. Hvilket godt liv. 

 Trumpisme for Dummies.

SÅ er det tid for Trump IGJEN, halve USA kan stemme for han 2024 😆

Dagen før innsettelsen av Joe Biden som president, skrev en Facebook tilhenger: «Trump vil innsettes i sin andre fire års periode. De siste to måneders drama var for at Trump skulle se hvem han kunne bruke i sin nye administrasjon».

Slik er "Trumpismen" i sin kjerne; fornektelse av fakta.

Trump lanserte utrykket «fake news», og det er det fremste kjennetegn på hva han og hans tilhengere publiserer, usannheter som enkelt kan avsløres med faktiske sannheter.Fakta er for Trump "fake news"...

Trumptisme er ikke

at man har sympati for Trumps politikk, eller finner han sjarmerende, underholdene, oratorisk og tillitsvekkende. At kristne i fordragelighet ser ulikt på politiske spørsmål og deres talsmenn er naturlig og bra.

Trumptismen baser seg ikke ulikt syn på politikk, det baserer seg på dypere følelser og holdninger. Derfor er det bryet verd, å reflektere over dette merkelige fenomen.

Jeg gjør det med anfektelse og sorg for dette er

En sørgelig historie.

Trump er ett av mange tragisk eksempel på hvordan forsømt barndom kan prege personligheten resten av livet.

Mary Trump som er klinisk psykolog og datter av Donalds eldste bror Fred Trump Jr. har i sin bok, «Too Much and Never Enough: How My Family Created the World's most Dangerous Man», beskrevet grunner til at onkel Donalds oppvekst sementerte hans mest dominerende karakter trekk som har gjort han til en:

Kronisk løgner.

Hatefull og aggressiv.

Blottet for samvittighet og ansvarlighet.

Uten respekt for andres rettigheter.

Manglende evne til empati og anger.

Umettelig behov for å bli beundret.

Dyktig Markedsfører

Ved hjelp av farens formue viste han stor dyktighet i å markedsførte seg selv som rik eiendomsinvestor. I virkeligheten rotet bort arven i 5 konkurser, og ble millionær i gjeld.

Selv om forretnings eventyret grunnstøtte, fortsatte han å lansere seg selv om «suksessfull forretnings mann med luksuriøs livsstil» i

TV programmet ”The Apprentice”,

hvor konseptet var «å gi sparken» til deltagere, ble ledet av Trump i hele 14 sesonger.

Det gav han lands omfattende kjendis status, som sammen med showmanship og usedvanlig dyktighet i å selge seg selv, fikk han valgt til president.

La Trump være Trump.

Det ble hva Trump ministre, medarbeidere og alle i hans administrasjon hurtig måtte lærte seg. Ikke engang de evangeliske lederes inderlig forbønn i «The Oval Office» endre hverken hans psyke eller karakter. Presidentmakten forsterket bare hans selvsentrerte ego og livslange forakt for normer og verdier.

Som Michelle Obama sa: «-presidentskaper endre deg ikke, men viser ditt sanne jeg.»

Det finnes en Skrekkens katalog

som dokumentere alle Trumps karakterbrist som hans nise viser til i sin bok.

Løgn, korrupsjon, hjerteløshet, og lovbrudd omtrent daglig gjennom 4 år, som viser hvorfor hans ettermæle vil være den i særklasse «værste president i USA historie».

Her er Ingen rykter eller anklager, kun dokumentert fakta om løgn og lovløshet:

https://www.mcsweeneys.net/.../the-complete-listing-so...

Trumpisme er

å lar seg dra inn i denne svarte brådype avgrunn av løgn, bedrag, sinne, hat og helsprø konspirasjoner og i denne «ånd» anklage de som ikke er enig med Trump, som villfarende og lurt av media.

På Fb ser jeg at i norsk kristenhet er det særlig ledere som søker å bygge noe rundt seg selv (de fleste med løs tilknytting til «trosbevegelsen») og står på siden av et større kristen felleskap, som er de ivrigste Trumpister.

Trump har aldri vist noe personlig interesse for kirke og kristen liv, men

Norman Vincent Peale

pastor i Marble Collegiate Church, New York ble knyttet til familien Trump, gjennom hans far Fred. Hans bok "The Power of Positive Thinking" ble farens filosofi, som han summerte i «Tro på deg selv» og «Aldri erkjenn nederlag!», noe han innprentet sønnen Donald.

En vrangforestilling som fullstendig har overskygget hans siste måneder i Det Hvite Hus med daglige påstand om at han vant valget i 2020, som Joe Biden stjal fra ham.

Det merkelige rent psykologisk er at Trumptisene ikke bare mot alle fakta tror dette, men jubler hver gang løgnen blir gjentatt, og begeistret gjengir de utroligste konspirasjoner som f.eks. følgene som ble fremsatt idet han forlot det hvite hus:

* Obama bestilte valgfusk fra italienske myndigheter, .

* Rudy Giuliani har nå fått tak i mannen som fysisk flippet stemmene fra Trump og over til Biden, han er nå arrestert og har innrømmet skyld, og sitter fengslet i Italia.

* Når Trump blir innsatt i sine andre periode vil han arrestere mange, inkludert ordførere, tidligere presidenter og deres koner, inkludert Michelle Obama.

Og disse elleville løgner ble postet på Fb. av Trumpister.

Trump selv har startet og støtter

Konspirasjonsteorier

som at Obama ikke var født i USA, og Spygate hvor han påstår at Obama plasserte en spion i hans 2016 president kampanje.

Riktig ille er

QAnon konspirasjonen,

uhyggelige påstander om at Trumps politiske motstander er satan dyrkere og barnemordere og ledere av en global myndighet, som Trump skal redde verden fra...

Om Q konspirasjonen les om du orker: https://en.wikipedia.org/wiki/QAnon

Mannen med horn og skinn drakt som var med å storme Kongressen med plakaten «Jeg er sent av Q», ledet Q- tilhengere i «bønn» fra talerstolen der. I November 2020 ble Marjorie Taylor Greene og en annen Q-følger valgt som kongressmedlemmer. Hun hevder «Q er en patriot», og hylles av Trump.

Der fakta er «fake News» blir konspirasjoner troverdige. Trumps bevisste fornektelse av realiteter gjør Sannhet irrelevant for hans tilhengere, sier hans biografer T.L. O´Brien.

Hva Trumps sier om hvilket som helt emne en hvilken som helst dag, noe som en annen dag kan være helt motsatte, er «den alternative virkelighet» Trumptister må forholde seg til.

Den vanlig politiker må velge sine ord på gull vekt, en feil formulering kan forfølge de livet ut. Ikke så med Trump.

Horrible påstander,

Anklager og selvskryt,

uansett er det greit og OK, for en Trumpist.

Selv Trump forundres over dette og sa ordrett: "-I could stand in the middle of Fifth Avenue and shoot somebody, and I wouldn't lose any voters, OK? It's, like, incredible."

Polarisering

Å hate, baktale, skjelle ut og demonisere meningsmotstandere er Trumfismen ånd i forhold til medmennesker.

Poster man fakta om Bidens overveldene valgseier på Fb, er det som å stikke hånda i et vepsebol. Da må du tåle sinte person anklager, og trusler om å «passe seg», fra kristne søsken.

Uforsonlig polarisering, fiendskap, konflikter og endog voldelige utslag er resultat av Trumps løgnaktig oppildning av sine tilhengere, slik vi så den demonstrert i angrepet på Kongressen i USA 6 Januar.

Trump etterlater seg et USA i kaos, med økonomi og helsevesen i dyp krise. Da er det lite trøst at han ikke startet kriger, var en Israels venn, og abortmotstander.

Men var han forsvarer for livsverdet? En grusom side av måten Trump avslutter sitt Presidentskap på er at han har beordret 13 dødsdømte avliet. En av de var 17 år da han ble innblandet i et mord, han var nå en mann i sin beste alder med godt vitnesbyrd fra alle som lærte han å kjenne. Ha ble han ført til dødskammeret for å avlives, med de 12 andre som forgjeves ba Trump spare dem fra døden.

Ydmykende avslutting.

Trump kan ikke lenger sole seg i president verdighet, hans kommende «fire års periode» vil bli preget av møter i retten for en rekke grove lovbrudd. Dette i tillegg til den skammelige og ydmykende måte han avsluttet sin president på så skulle man tro at Trumtismen bare ville være et sårt minne om hvordan hans skamløse opptreden splittet USA.

Men NEI, den har reist seg igjen, og bare tiden vil vise hva det fører til, ikke bare for USA.

Takk for overbærenhet med denne ufullstendig og partisk beskrivelse av «Trumpismen» av en «Dummies».

28Jan Rudy Kristensen, Thorbjørn Thomsen and 26 others

44 comments

1 share

Like

Comment

Share

C