- ER DU FRELST eller?
tirsdag 28. februar 2023
Du er på vei til helvete...
EVANGELIET, er et gresk ord som betyr «godt budskap», i det åpenbares Guds gave til menneskeheten. Et tidløst budskap, men formidlet på ulike måter opp gjennom historien.
Forbilder og rolle modeller for den oppvoksende slekt er dagsaktuelle «kjendiser» som har lite å bidra med til personlighets utvikling, og verdivalg som gir åndelig og psykisk velvære.
Om språket i tillegg preges av fordømmelser, blir det direkte anti evangeliserende, og gir almenheten inntrykk av at vi Guds vegne setter en anklagede «preke-finger» i brystet på dem. Ingen av oss liker å bli overøses med påstander vi ikke kan ta til oss, fordi jeg bli preket til ovenfra og ned.
Vitenskapen har gitt mulighet til at atomskyer kan dekke jorden og utrydde alt liv i løpet av timer, og aldri har det vært flere ustabile maktsyke personer med mulighet til å utløse et slikt Hamagddon enn i dag.
fredag 3. juni 2022
Bibel forståelse...
I Bibelen finner du eksistensielle sannheter som beriker enhver oppriktig leser, og det viktigste budskap gitt til menneskeheten. En utømmelig kilde til inspirasjon, veiledning og livsglede. Denne mest utbredte og leste bok har opp gjennom århundrene, vært elsket og æret, men også grovt misbrukt.Den har vært brukt til å rettferdiggjøre kriger, forfølgelser og overgrep mot annerledes tenkende. Det å fordømme, såre og gjøre livet surt og vanskelig for vår neste, har blitt betraktet til tider som «bibelsk».
Som lovlydige bokstav fortolker, så han det rett å forfølge, fengsle og avlive de som ikke trodde som han. Da han fikk erfare Guds direkte tiltale inn i sitt eget liv endret det radikalt hans syn på tolkning av tekstene i GT, enten en forståelse som - «...Bygger på bokstav», som er «dødens tjeneste... som fører til fordømmelse». Eller en tolkning som bygger på «Ånd», som fører til liv. (2. Kor.3.
Den største bidragsyter til bøker i Bibelen, peker her på en forskjell på liv og død i bruk av inspirerte Skrifter, og konkluderer:
«- bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»
Dødens tjeneste - gir kirkehistorien redselsfulle eksempler på, hvor lærestrider om tekster i Bibelen, ble brukt som årsak til å forfølge torturere og endog drepe sannhetsøkende hellige som heller gav sitt liv enn å fornekte sin tro.
Fra NTs 27 skrifter ble autorisert i Alexandria år 367 e.kr. og slått sammen med GTs, har Bibelens bøker vært i særklasse de mest studerte, omskrevne, og omtale av alle tekster. Ingen bok har hatt større innflytelse over tanker, meninger og kulturliv. Daglig siteres fra denne bok i et omfang som aldri før i historien.
Likesom vi mennesker er forskjellig, blir forståelse og tolking av Bibelen mangfoldig. La oss derfor erkjenne med Paulus at vi forstår stykkevis, men om vi aldri kan forstå fullkomment dens høyder, bredder og dybde, kan ulike oppriktige synspunkter være en berikelse og hjelp til større erkjennelse.
Om jeg derimot opphøyer mitt og min tradisjons syn på spesielle skriftsteder på en måte som fører til kjødelige stridigheter og fiendskap, bruker vi Biblenes bokstav mot dens Ånd, og mot dens hovedbuskap; Vi er elsket av Gud gjennom Jesu liv og gjerning, og vårt gjensvar er å elske Gud, og vår neste. Rom.13,8-10.
Guds kommuniserer med oss også på mange måter, som i skaperverket, gjennom vår samvittighet, drømmer, gjennom kultur ytringer, forkynnelse og i vår Ånd.
Men gjennom Biblenes bøker kan Gud tale til oss på en direkte og unik måte, gjennom forfattere som inspirert av Guds Ånd, inspirerer, veileder og opplyser oss. (2.Tim 3, 15-17.)
Likesom Gud blåste ÅND inn i menneske på et stadie i livets utvikling som skilte oss fra alt annet i skaperverket (1.Mos.2,7) så er de Bibelske skrifter et utrykk for hvordan Guds Ånd har gitt oss en skriftlig åpenbaring som gir oss tilgang til mer detaljert og mer definitiv kunnskap om Gud og hans vilje. (Rom.15,4) Guds Ånd vil tale til oss gjennom disse Skrifter til aktuel forståelse av hensikten med livet her og nå.
Vi tror ikke at Bibelen, er diktert av Gud, ord for ord, bokstavelig talt, slik
Muslimene tror om Koranen. Apostelen betegnet GT som Skriften(e) eller «den gamle pakts bøker» som samstemmer med navnet «Bibelen», som betyr et bibliotek, en samling av bøker.
Noen mener Bibelen er «Guds Ord», eller «Ordet», i den forstand at alt som er skrevet i disse bøker er «Guds ufeilbarlige Ord», og nærmer seg muslimenes bokstavtro på Koranen. Om vi begrenser «Guds Ord» til Bibelens bøker, ble ikke «Ordet» offentlig tilgjengelig før Gutenberg trykket sine første 180 eksemplarer på Latin i 1454 e.Kr.
Paulus beskriver hvordan Gud tiltaler oss gjennom inspirert forkynnelse: dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er (1.Tess 2,13)
Guds ord «levende og virkekraftig», (Hebr. 4, 12) ikke noe statisk fanget i bokstaver. Når Gud taler til oss nå, ved LOGOS om aktualiseres i vår egen bevissthet, som vi må ta stilling til, er det Guds levende Ord.
Satan brukte derimot ord fra GT for å friste Jesus til bokstav tolkning av det som «står skrevet». Han fant ikke bare ett men to skriftsteder, han tolket bokstavlig til galt bruk. Ord han mente Jesus skulle ta alvorlig og handle på ( Luk.4,9-11). Slik så ofte Bibel missbruk ble kontant avvist av Jesus; - Bort fra meg, Satan!
Djevelen bruker gjerne løsrevne Bibel sitat for å få oss inn i fordømmelse, depresjon, og ukjærlig oppførsel mot vår neste, når det skjer så ikke la deg friste, men si som Jesus; - det står også skrevet! (Matt.4,7)
Det er spennende, velsignet og utfordrerne når vi ikke bare leser men høre Guds tale. Frukten av slike møter med Guds Ord frembringer gode frukter som
«-kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven.Gal. 5,22-23
Logos. Guds Ord, er ikke døde læresetninger. Ikke noe sted i Bibelen finner vi «lære» i form av ordnede punker. Apostlene ville ikke legge slik byrder på kristne fra andre nasjoner, og nevner bare fire påbud i Apg.15,28-29, hvorav tre om mat, knyttet til datidens kultur og skikker.
Biblenes bokstaver og ord er inspirert av Guds Ånd, men nedtegnet av mennesker. Vi ser ulikhet i skrivestil og innflytelse fra de omstendigheter de levet under. Skribentene av de historiske, poetiske, profetiske og NT skriftene, viser umiskjennelig trekk av det felles sant menneskelige, som særpreg i personlighet, begrensninger i forståelse og lik pavene var de ikke feilfrie.
Det er ingen grunn til frenetiske bortforklaringer rundt Skriftsteder som motsier hverandre, fordi forfattere formidler så langt de så og forstod i ulike tidsaldre.
De var preget av sitt verdensbilde, sitt syn på historiske begivenheter, og i god forstand sin menneskelighet. Inspirert av Guds Ånd har de gitt oss svimlende sannheter om Guds uendelige skapermakt, og nedfelt Guds ufeilbare tanker inn i bokstavenes, ordenes, grammatikkens og språkenes skrøpelige emballasje.
De skrev ikke i ekstase, eller etter diktat, men ved ånds inspirert fantasi, forstand og vilje, formidlet de så langt de så, Guds frelsesbudskap i skriftspråkets former. Likesom Jesus var et sant menneske, er også de Bibelske skrifter sant menneskelige, og det gjør dem bare mer ekte og berikende å lese, vi gjenkjenne det menneskelige i formidlingen av det Guddommelige. Evangelistenes Kristus vitnesbyrd er pålitelig og troverdig, nettopp fordi det er personlig og ulikt formet av de fire skribentene.
Kulturelle omstendigheter som Paulus levet under for 2000 år siden finner vi naturlig nok mange avtrykk av i brevene. Han mente f,eks, at «All øvrighet er innsatt av Gud», at slaver og andre bør bli i sin sosiale stand, og at det var best å ikke gifte seg.
Det er mange eksempler på hvor viktig det er at bokstav tolking ikke erstatter Guds Ånds vitnesbyrd i vår egen tid. 1.Kor 13.35 skriver f.eks. Paulus; «-det er en skam for en kvinne å tale i menigheten», og likende omtale av kvinner i samme kapitel bære umiskjennelig preg av samtidens kvinnesyn og normer. Gud kvinner i alle tjeneste gaver til stor velsignelse både ute og hjemme, vi kan ikke la bokstav tolkning overstyre det som Guds Ånd så klart stadfester i dag.
Vi sier Amen når Paulus i tidløse klarsyn skriver at alle stand, raser,samt menn og kvinner likestilles av Gud. (Gal.3,28)
Når han i Gal. 6 skriver «Bær hverandres byrder» og noen vers litt lenger ned påpeker «enhver skal bære sin egen byrde», så behøver vi ikke undres om Gud er uening med seg selv, det er den gode Paulus som bare peker på to sider av saken.
Paulus referer til lærestrider i sin samtid, om mat og drikke, om dager og tider, omskjærelse eller ikke, men gjør klart hva han hadde i fokus; «- jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet» (1.Kor.2,2.)
Når apostelen Paulus krystall klart beskriver hva Gud har vist han ved sin Ånd om rettferdiggjørelse ved Kristus, så er det Guds rene Ord.
Når han derimot i sine brever berører personlige ting som en kappe og bøker han hadde lagt igjen hos Karpus i Troas, eller hilser til personer han kjente men ikke vi, betegner vi ikke slike dagligdagse referanser for «Guds Ord», da ville vi ta bort dette begrep sitt innhold og mening.
Paulus presisere selv de menneskelig sider i det han formidlet i sine brever, han kunne si; «- dette er mine ord og ikke Herrens». Om det å være «bibeltro» innbærer at vi må praktisere alt Paulus anbefaler ...;da bør man f.eks. drikke «litt vin for magen», hilse hverandre med «hellig kyss», for å nevne et par formaninger de fleste kristne ikke får dårlig samvittighet av å overse.
Om man legger vekt på påbud som hår lengde og bruk av hatt eller ikke, og erfarer personlige velsignelser ved det, er det helt greit. Men til de som vil pålegge dette og likende, sier jeg som Paulus - om noen vil strides om dette, så har ikke vi noen slik skikk, det har heller ikke Guds menigheter. Bruker jeg «Bibltroskap» som påskudd til å la min kjødelige natur utrykk sider som fører til fiendskap, strid, rivalisering, selvhevdelse, stridigheter, og partier, da motarbeider vi Bibelens Ånd og hensikt. De fleste av oss har en tendens til å utvelge visse påbud og lære begrepet som meget viktige og helt overse andre.
Fordømmelse er dessverre fremdels et av kristenhetens fremste kjennetegn, grunnet bokstav tolkninger som tegner et vrangbilde av vår alles Far og Gud, og står i grell kontrast til evangeliets budskap om Guds kjærlighet, og at vår respons med kjærlighet til vår neste. Gud hater urett, men han er ikke sint på oss, eller spionerer på oss for å anklage oss i vår ufullkommenhet, for han vet vi alle kommer til kort, og vi forakter ikke Guds godhet, overbærenhet og tålmodighet,(Rom.2,4) mot oss, og vil derfor vise det samme mot vår neste.
De som Jehovas Vitner tror at alle ord i Bibelen er diktert av Gud, vikler seg inn i uoverstigelige problemer. For det første er ingen original tekster funnet, heller ikke Norske Bibel 1930 er det. Derfor pågår opp til vår tid et kontinuerlig vitenskapelig arbeide med å "bestemme" hvilke av de mange greske grunntekster som antas å ligge nærmest originalteksten.
Neste store utfordring er så å forstå hvilke ord grunntekster skal oversettes til.
I de ulike norske oversettelser finner vi mange eksempler på ord som er oversatt ulikt, så hvilke av disse er det ufeilbarlige «Ordet»?
Jehovas vitner laget like godt sin egen bibel hvor de plukker fra ulike grunntekster til støtte for sine konspirasjon fantasier om endetiden.
Når vi leser i 1 Mosebok er det ikke «verdens historie» eller «vitenskaplige» beskrivelser, det er langt dypere sannheter som vil bestå gjennom alle skiftene naturfaglige oppdagelser og teorier. Gud er Opphavet til alle ting, det vi ser har sitt opphav i det usynlige. Disse fortellingen skal ikke tolkes bokstavelige, slik ateister gjør for å bevise at det som her står er ikke sant ifølge det vi vet om universets og jordens tilblivelse. Her får vi del i sannheter som gjelder oss alle, i et språk og abstraksjoner som er tidløse, som naturvitenskapen ikke har ord for.
Om vi leser en bok, eller ser en film, som sjelden beskriver hva som bokstavelig har skjedd, så er det ikke løgn. Det er tvert om forsøk på å formidle sannheter som hjelper oss å forstå dypere sammenheng i tilværelsen. Dette er hensikten med disse tekster, og slik de må forståes. Om vi i fortellingen om den «Barmhjertige Samaritan» blir opptatt av om denne Samartian fantes, og om han virkelig stoppet, og om denne fortellingen var sann, mister vi hele poenget.
Om man hevder at de ulike skapelses beretningene er bokstavlig vitenskaplige beskrivelser, uten å innse at dette er dyp mytiske libngelser, og åndelig innsikt fra old tider, om sannheter som vitenskapen ikke er satt til å forstå, da havner man i den dogmatiske bokstavtro, hvor jorden er flat. En bokstav ortodoksi som fordømte sannhetsøkende genier som gav viktige bidrag til forståelse av vårt univers og livets utvikling, og forsatt strever med å forklare disse beretninge.
Slike bokstav spekulasjoner, skygger for GTs egentlig budskap og hensikt, som er å peke frem mot Guds inngrep i historien ved Jesu komme.
Vi finner også et gudsbilde i GT preget av forfatternes syn på en mer streng og hevngjerrig Gud under den gamle pakt enn den Gud som beskrives i NT.
Vi som ikke er katolikker er «lutheranere» i den forstand at vi tror Skriften står over kirkelige tradisjoner. Det var først på Luthers tid at Biblene kunne bli mer alment kjent takket være oppfinnelse av trykk pressen, og oversettelser.
Før var den tid var det bare de som kunne latin som hadde enerett til å lese og tolke Bibelen.
Luthers oversettelse av NT fra gresk til tysk kom i 1522, og William Tyndales engelske oversettelse (som han ble brent på bålet for) fra latin kom i 1523 (King James Version, kom 1611).
Men protestantene hadde ulike syn på hvordan Skriften skulle tolkes, Huldrych Zwingli, argumentere med at den Hellige Ånd ville gi lesere forståelse, mens Luthers syn var at troen alene (sola fide) var det som gav rett tolkning av Skriften. Luthers reformasjon kan summeres i hans motto “sola scriptura”, ved Skriften alene! Så høyt satte hans Bibelen autoritet, og hans oversettelse til Tysk står seg godt enn i dag.
I forordet til sin bibelutgave fra 1522 kaller Jakobs brev en «Strohepistel», strå-epistel. Om Johannes' Åpenbaring sier han at den er «verken apostolisk eller profetisk». Judas' brev anser han for å være overflødig, og Hebreerbrevet er ifølge ham «sammensatt av mange bruddstykker og blandet med litt tre, strå eller høy». Når det gjaldt GT mente han at kongebøkene var mer troverdige enn Krøniker bøkene, mens Esters og Predikernes bok var han særlig skeptisk til.
Det mest oppsiktvekkende var at Luther luket ut hele 8 bøker fra GT, som altså oldtidens normgivende teologer hadde autorisert som kanoniske skrifter, og som fortsatt i dag er med i den katolske Bibelen. Vi kaller disse bøker «apokryfiske skrifter».
I dyp respekt for Den Hellige Skrift erkjente han at Skribentene var organisk forbundet med tiden de levet under, og at ikke i alt de skrev var like Guddommelig inspirert. Luthers nøkternhet i dette er minst like aktuelt i dag.
Når Jesus formante disiplene ved sin bortgang sa han ingen ting om at hellige skrifter skulle være «Guds Ord» til dem, men at han skulle sende Den Hellige Ånd og at «- når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.» Joh, 16,13.
Bibelen er ikke avsluttet bok, den må skrives på ny hver dag, sa grev Zinzendorf, som hadde erfart at usunn Bibel tilbedelse som en ufeilbarlig bok, førte til død ortodoksi og lærestrider. Guds taler Ordet til alle som vil lytte, en profetiske tiltale inn i vår tid og i hver generasjon som må begynne forfra.
Det menneskelige natur vil helst forholde seg til det vi kan lese overflatisk i en tekst, enn å søke den dypere åndelig mening. Den unge Paulus var i største oppriktighet i sin fariseeristiske «bibeltro» tolkning, som fikk han til å fnyse «av trusel og mord mot Herrens disipler» (Apg.9,1). Han tok Skriften på «ordet». Denne bokstaven tolking førte til fordømmelse og død, men ved Åndens åpenbaring fikk han se at den kongelige lov i Skriften var: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. (James 2,8)
”Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven.” (Romerne 7:6)
Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.» (1. kor. 2.11)
Da erfarer vi som Emmaus vandrerne...«Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk.24,32.
lørdag 4. desember 2021
Ufattelige GUD
Gud er ufattelig, punktum.
Vi har fått muligheten til å erfare og erkjenne åndelige virkeligheter fordi Gud lar utgytt sin Ånd over «alt kjød». Kjød er et utrykk for våre nåværende begrensinger i et forgjengelig legeme, men i dette «kjød» bor en sjel/ånd, som i kontakt med Guds Ånd kan få innsikt i hvem Gud er, og hva det betyr for oss i dag, og gi troens visshet om at Gud finnes.
I de bøker som er samlet i Bibelen, har vi det store privilegium å få del i tanker og inntrykk Ånds inspirerte forfattere i tidligere tider har nedtegnet.
Ved den samme Ånd som inspirerte disse har vi muligheten til å få erfare virkeligheter og sannheter som vi ikke kan finne i den fysiske verden.
Men disse verdifulle skrifter må ikke misbrukes til å lage rammer og læresetninger utfra vår begrensende forståelse og utvalg av skriftsteder, som vi i barnslig hovmod mener GUD må holde seg innenfor.
Paulus som hadde sterke erfaringer og unik innsikt om Gud, i sin grunnleggende apostoliske tjeneste, erkjenner, - vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis, og viser eksempel på hvor ufattelig Gud er i Rom, 11,32-34;
Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.
Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er og hvor ufattelige hans veier!
Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver?
For det første,
Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.
Ulydighet er kategorisk. Vi liker å dømme mennesker etter grader av ulydighet, men Gud plassere alle i samme bås.
Brudd på ett eller alle bud/lover, legger alle uansett «under ulydigheten».
Han gjorde alle ulydige, for å -kunne miskunne seg over alle.
At vi er underlagt ulydighet i forhold til den Guddommelig standar, det kan vi erkjenne og forstå, men at også alle er underlagt Guds miskunn...HVA?
Her er kommer vi med våre protester og meninger;
Da må du først bli ...også må du..., og så burde du ...
Om dette er det skrevet og talt mye om.
At Guds miskunn gjelder for ALLE, i like stor grad som ulydigheten gjelder for ALLE, anfekter våre religiøse tankebaner.
Vi reagere på bruken av det ubegrensede utrykk ALLE!
Også andre steder i steder i Bibelens kanskje viktigste bok, Romerbrevet, virker bruken av det altomfattende ALLE, urimelig og ufattelig for oss.
Som f.eks i 5,18:
Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for ALLE mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for ALLE.
Guds planer og tanker er så mye høyere, annerledes og større enn oss.
Det er ikke vår oppgave å dømme om hva Gud har i sin visdom har til hensikt. Vi kan bare konkludere med Paulus:
Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud!
Ufattelige Gud.
Hovedbudskapet i Bibelens Nye Testamente er at Gud er god, barmhjertig, og kjærlig. Slik Jesus viser oss Guds Fader hjerte i lignelsen om den egenrådige og så bortkommne sønn at han så på seg selv som helt uverdig.
Noe hans prektige bror var helt enig i.
Hans tankegang og dom var helt i strid med sin Fars.
Alt for mange har hørt forståsegpåere utlegge FAR som en som med strenghet vil straffe ethvert feil trinn som han i sin allvitenhet noter seg.
Men vi kan ha full tillit til at vår kjærlig Fader og skaper vil dømme slik leser i Bibelens siste bok:
Ja, Herre Gud, du Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer. Åpb.16,7.
Gud ER miskunnelig mot alle, det er like sant!
Store gode ufattelige GUD.
Hvor uransakelige hans dommer er og hvor ufattelige hans veier!
AMEN.
torsdag 2. desember 2021
FOR gammel...
Jeg var for ung til jeg ble for gammel
som skrammel
ubrukelig til alt annet enn pensjon
som kujon
satt jeg i god stolen hele dagen
som slagen
satt på gangen
som forgangen
stirret tomt på tvruta
som utav lufta
gav meg tull
og surr
her sitter jeg helt fortumlet
og mumler
- det gikk så fort å bli for gammel.
mandag 1. november 2021
ET GODT LIV
Hva gjør oss lykkelig? Ikke alltid hva vi tror.
Og ja, økonomisk velstand kan gjøre livet bra og bedre.
Selv artister som overøses med popularitet, beundring og penger klager:
«I can't get no satisfaction, ´Cause I try and I try and I try and I try I can't get no...”,
Vær sikker, de har prøvd, men jag etter tilfrestillese er slitsomt, eslet når aldri frem til gulleroten som dingler så fristene der forand...
All ære til forelskelse, og store følelser knyttet til kjærlighet, men hva er dette i kommende dager uten godt forståelsesfullt samvær i vennskap? Når jeg gir vennskap, kommer kjærlighet som en naturlig bonus. Takk Gud, jeg ikke er alene i denne verden!
Ingen å forholde seg til, ingen å få hjelp av eller hjelpe, ingen og dele gleder og sorger med...
Paulus hadde gode erfaringer å leve ensom og mente de gir mer lykke enn måtte leve avhengig av andre 1.Kor,7,40, men med en sambo kan man bli enig om tider av ensomhet (v. 5). Hans ønske var at alle levde alene (v.7)! En samlivs ekspert var nok ikke den gode Paulus, bra han i v.40 i dette kapittel skriver at det var «min mening», og preget av hans kultur, oppdragelse og kall, kan vi nok legge til.
Det er sant at det å ha nære gode relasjoner er en risiko faktor, familie og venner kan gjøre oss mer lykkelig enn noe annet, men også derfor gi bekymring og sorg.
For som selv bortskjemte rockere som i Rolling Stones må erkjenne:
No, you can't always get what you want.
Livet har lært meg at om jeg ikke kan telle, så kan jeg takke Gud for alle hverdagens velsignelser, og jeg kan skape å ta vare på ufullkomne gode relasjoner. Hvilket godt liv.
søndag 24. januar 2021
Trumpisme for Dummies.
SÅ er det tid for Trump IGJEN, halve USA kan stemme for han 2024 😆