Tid for Valg

Vi er hva vi velger. 

Store og små valg gjør oss til den vi er. Også om vi lar andre velge for oss, eller bare følger vanens gjentakende rutiner slik de er innarbeidet i oss gjennom tidlige års valg.

Men nå om en ukes tid har vi muligheten til å ta et POLITISK valg. Og uansett om vi overlater til andre å ta dette valg for oss, ved å slutte seg til den stadig voksende skare av "sofa-velgere" så vil den politikk som får flertall i landet, ha en betydning for den enkelt i fire år fremover.
Det er ikke lett å velge når man føler at alternativene er fler enn man helt klarer og navigere seg frem til som et selvklart valg. Man skulle kanskje tenke at var man en velger med et "kristent livssyn" så skulle valget være enkelt, men nei her florerer meninger i forvirrende grad.
Noen mener at vi "er ikke av denne verden" og politikk er verdslig, så sitt hjemme.
Andre mener at det finnes gode kristne i alle partier, og at derfor alle parti har punkter som ledere med talegaver kan overbevise oss om fremmer gode verdier, så stem på vårt parti!
I tillegg har vi tre ulike "kristelige" partier! Og navnene favner både vidt og bredt:
"Kristent Samlingsparti"(KS), vel dette partiet "samlet" ca. 5000 velgere under siste stortingsvalg, så det er en lag vei frem for å gi innhold til det partinavnet, og jeg vil driste meg til å hevde at den veien blir enda lenger etter kommende valg da de vil "samle" enda mindre enn siste gang. De er praktisk talt helt usynlig i offentlig debatt, i media  og endog i sosiale medier. Så hva vil de, og hvem er "de"?
Partileder Morten Selven i KSP har følgende oppfordring til den norske befolkning:
Nå må både kristenfolket og resten av det norske befolkning løfte i flokk og bli med på en motbevegelse for å få Jesus på plass igjen på område etter område der han er kastet ut.  

Morten Selven i KsP som stiller lister i 12 fylker

De som vil stemme på KSP nå er trolig mest konservative lutheranere og det hevdes at de har opparbeidet en så spesielle og lukket parti kultur at det var vanskelig for det nye partiet "De Kristne"(DK) og få til noe samarbeide selv om disse to partier har nesten identiske program.  Kanskje den største hindring for samarbeide er at ledere av disse to partier preges av ambisiøse individualister uøvet i "det muliges kunst" den viktigste egenskap for å få til noe i politikken.
Jeg har lest programmet til DK og det er nedlagt et godt arbeid her, og jeg kan slutte meg til neste alt som står der, intet parti har et program jeg er mer enig med!

Men hovedsaken med ethvert program er å få gjennomført mest mulig av dette, og min viktigste innvending mot å gi stemme til en av disse to partier, er at de har ledere som gir inntrykk av å være mer preget hybris enn av visdom, og derfor ikke har mulighet til å skape den tillit og derved stor nok oppslutting til å få inn mandater på tinget. Uten stortings representanter og at disse også makter den vanskelig oppgave å få til noe av det som er programfestet, så blir det med gode forhåpninger uten forankring i virkeligheten.
Men mer om "De Kristne" som er en "frisk pust" blant valgvindene, men også en blanding av de beste og de verste ytringer i kamp for å få stemmer, i min neste blogg om valget.
Kristelig Folkeparti (KrF) er det mest kjente politiske parti som har som formål å kjempe for kristne verdier med en nå 80 årig historie bak seg. De to nye "kristne" mini partier har flere ankepunkter mot KrF, kanskje uten å tenke på eller forstå at de er i mindretall på tinget, og derfor bare gjennom kompromiss og forhandlinger kan fremme så mye som mulig av sitt program, slik er den politiske hverdags virkelighet. KrF har dyktige politikker som har den samarbeids vilje, ydmykhet og visdom som behøves for å få gjennomslag, igjen der det er mulig.

Knut Arild Hariede med oss i Kanal 10 Studio

KrF er også i en lite komfortable ideologisk situasjon mellom "barken og veden", dvs mellom sosial demokrati og kristen sosialister, og de som kjenner jeg mer hjemme i konservativ borgerlighet.
Er KrF ulykkelig "forelsket" i Sosial Demokratiet , men grunnet en kald skulder fra AP søker de seg nølende og vinglende mot den borgerlige fløy? De har i mange år hatt nærmest "fast følge" med Venstre som med sin liberale politikk mer og mer fjerner seg fra KrFs verdisyn, mens de samtidig ikke makter å kurere seg fra sin mangeårige allergi mot Fremskritts Partiet (FrP). En antipati som jeg tror grunner mer i personlig kjemi og følelser enn reell uenighet, jevf. Bondeviks nærest hatefulle forhold til Hagen, tross at han var blant de første til å foreslå han som statsminister kandidat.

Hans Olav Syversen, fra KrF Oslo, en meget dyktig kristen
politiker i KrF, men med utsatt mandat i dette valg,

Den dyktig og flotte leder KrF nå har i Hareide, presses fra kristne med enten sosialistiske og borgerlige sympatier, og må "tvile seg frem" til hvilke side man skal søke samarbeid med.
Det gir ikke den trygghet velgere i disse to leire krever for å kjenne seg hjemme i KrF.
Det verste var at denne TVIL ved de to forgående valg kan ha hindret et borgerlig flertall og gode valg for KrF. Og SV som ikke fikk særlig fler stemmer enn KrF ved siste stortingsvalg har fikk lov av AP å overta bla. Undervisnings departementet og nesten enerådende bestemmer hvilke verdier skal råde i skolehus over hele landet, en makt de har brukt flittig, mens KrF må sitte på sidelinjen.
Et fjerde parti som har ledere med et kristent standpunkt, og flere verdi saker som kristne kan finne verd å støte er FrP.  De fremstilles av sosialister som et egoistisk parti, med dårlig holdning til innvandrere, u-hjelp og solidaritet. FrP står for frihet til å forme sitt eget liv, være en deltager i fellesskapet uten bare å være et tannhjul i et statlig system. Stimulere nestekjærlighet på grasrota og ikke bare gjennom offentlige organer. Har mer tro på å investere oljepenger i næringsutvikling i fattige land, og åpne for en mer rettferdig handel med u-land så de kan utvikle seg økonomisk, og at dette er bedre enn å putte et viss antall milliarder inn mer eller mindre korrupte regjering systemer. Det å vise godhet bør ikke forveksles med naivitet og dum snillhet. Når det å kaste pass og ID papir er vanlig blant asylsøkere, fordi det gir større mulighet for opphold i Norge, er det greit?

Ketil Solvik-Olsen i FrP bekjenner sin kristne tro åpent
og er en populær politiker også i kristne kretser.

Om FrP nå for første gang blir med i regjerings sammenheng, så får vi se mer i praksis hva partiet står for, er det derfor frykten for dette nå er så stor nå i den Rødgrønne leir, og endog i sentrums partiene?
Er man opptatt av å få til et regjerings skifte så vil stemme  til "mini partier" ikke bare være bortkastet, men i realiteten en stemme til 4 nye år med de Rødgrønne. Skal man få en borgerlig regjering, må man stemme på borgerlige partier med klare mandat muligheter, som f.eks. KrF, FrP eller Høyre.
Enkelte kristne taler nedsettende om den "sunne fornuft" i motsetning til det vi "har tro for", men jeg tror ikke et øyeblikk at all visdoms Ånd og vår mektige skaper og Gud Fader har det minste i mot at vi både ber og tenker, før vi velger!

Bare et bønnemøte...

Da jeg vokste opp i det gamle Tabernaklet bygget, var det fem sammenkomster i uka, - minst.

Hadde  menigheten spesielle besøk var det mer møter. Og ble det for lite var vi ute og «virket» som det het, med turer til menigheter i Telemark, eller besøk på gamlehjem, fengsel og sykehus hvor vi sang og vitnet.

Bønnekjelleren.

Utenfor det "gamle" Tabernaklet i Skien står Bjørn Wiik
som i min ungdom var predikant en periode der.

Bønnemøtene den gang var i «Bønnekjelleren». Der kunne det være trangt om plassen i ettermøtene, ikke minst i den tiden Åge Samuelsen virket i sin hjemme menighet. 
Ånden falt og det var salige stunder. 
Siden ble det var mer glissent på de vanlige bønnemøtene på lørdagskvelden. 
Det skal ikke underslåes at noen kjære brødres bønner, fred over deres minne,  kunne favne både vidt og bredt. Ikke bare skulle mange bønne emner behørig nevnes, men også utlegninger med tilhørende skriftsteder hørte med, så noens bønner kunne nærme seg tiden for en preken. Åge S. fortalte en gang nordpå fra disse lørdags bønnemøter i Tabernaklet, at under en av disse lange bønner fikk han høre en mistenkelig snorke lyd, og ganske riktig var sidemannen falt i søvn. Da mannen omsider våknet, utbrøt han fortvilet:  - Ber han enda...!?
Vi lå på tynne kne mot de harde kalde gulvplanker, så når en slik bønn på sin lange ferd også innom menighetens misjonsmarker i de ulike verdensdeler omsider fant frem til sin avslutting var det med ikke liten lettelse og dyptfølt takknemlig vi istemte høylytt i det avsluttende AMEN.  
Det ble for stereotype og langtrukket, for endimensjonalt i formen, derfor ble ikke bønnemøtene etter hvert topp prioritert blant ukens mange møter. Det er bare bønnemøte, sa og tenkte vi.

Bønnens time

Da jeg Juli 2009 flyttet tilbake til Skien etter vel femti års utlendighet med virke» både i Norge og ute, var det naturlig å søke til Tabernaklet, min kjære hjemme menighet fra barndom og ungdoms tid.

Tabernaklet Skien, Norges eldste pinsemenighet slik
lokalet ser ut i dag.

Jeg leste med interesse menighetens måneds plan og stanset ved den linje:  Ti. kl. 11.00 Bønnens time.

Bønnemøte i Tabernaklet hadde overlevet! Det slo meg at dette var en overkommelig  trimtur å gå fra leiligheten i Klosterfoss Park og opp til Tabernaklet. Noen forventninger utover det å komme sammen med rundt bønn hadde jeg ikke, det var jo bare bønnemøte, ofte endog uteglemt når ukens møter ble bekjentgjort i møtene. 
Som jeg har beskrevet i bloggen "Til Skien som pensjonist" slo jeg meg endelig til ro i Skien februar 2011 etter hard jobbing for våre nødhjelps prosjekter ute. Jeg var tvunget til å erkjenne at kreftene ikke strakk til alt det ugjorte jeg følte på, det det var som at Herren tillot at virkedører der ute ble lukket.
Tiden var inne til en radikal omlegging, å våge å roe meg ned til det nullpunkt der kun ferdiglagte gjerninger gjelder. Da var det godt å kunne gjenoppta trimturen til bønnens time, å få sitte ned blant de som i vår rastløse tid fortsatt har tro for takk og bønn til Gud. Tirsdags bønnemøtene ble en uendelig kilde til åndelig påfyll og velsignelse. Alltid gikk oppløftet og styrket fra disse samvær...

Et åndelig kraftfelt.

Om en ikke kunne bidra med stort så var det her ingen krav bare oppmuntringer. Jeg opplevet det Guds nærvær som bare kan erfares der hvor to og tre er samlet i Hans navn. Det er slutt med de lange bønner, da ber man heller flere ganger. En fredfull men ingen søvndyssende atmosfære, og ofte blåser det en pinsevind av lovprisning og pågående bønner. Her forventes bønne svar idet det gies rom for åndens frukter og gaver, så bønnen blir  slik Guds vil og planlegger nå her på jorden. Og her er mulighet for alle tilstede å være aktive i takksigelse, bønn og dele noe, noe få "offentlige" møter har.

Annie Thora Treldal her med sin velbrukte
Bibel leder bønnens time i Tabernaklet

Annie Thora Treldal er en oppmuntrende leder og inspirator for disse samlinger, en "vanlig søster" i menigheten. Hun anslår en grunntone for samlingen med Guds Ord, og holder oss oppdatert med aktuelle takke og bønne emner. Vi ber for menighetens liv og virke, for byen vår, de andre menigheter og forkynnere, Telemark, Norge og land i nød. Her kan vi omslutte «Jerusalem og hele Juda og like til jordens ender»  i våre bønner som skrevet står, etter som Ånden minner. Vi ber også med og for hverandre, ekstra sterkt blir det når noen kommer med konkrete bønne-emner så vi kan stå med dem ente det er for dem selv eller andre som ligger dem på hjerte. 

Jeg opplever denne ukentlige bønnetime som et åndelig og profetisk kraftfelt som gir tro, glede og oppmuntring. 
Jeg hører fra mange steder i landet at det er blitt "nytt liv" i bønne samlinger! Bønne aksjoner av ulike slag vokser fram. 
Nå er Annie Thora på "Fjesboka" ser jeg, så er du interessert  i bønnens verden kan du sikkert ta kontakt.
https://www.facebook.com/anniethora.treldal
Føler du deg glemt av Gud, sløv eller utilfreds? 
Har du mulighet til å være med i et bønne fellesskap, så gå dit for å velsigne eller bli velsignet. Sitt ikke ensom og kjemp med sykdom eller tunge tanker. Og hvem av oss har ikke bønne-emner, og om vi tenker etter enda fler takke-emner? Om du har eller må ta deg anledning, det er vel verd å ta en turen til Bønnens time uansett behov, og sammen med andre troende venner bli en del av et åndelig kraftfelt. 

Tenk ikke at det er bare bønnemøte, - som jeg har erfart de siste par tre år– det er ikke bare det…!

Til Skien som pensjonær!

Februar 2011 dro jeg fra Nairobi, Kenya til min nye leilighet på Klosterfoss Park ved Herkules i Skien, med ingen andre planer enn å pensjonere meg. Jeg var ut og nedslitt etter turbulente år fra 2007 da jeg og den humanitære organisasjon jeg hadde bygget opp (Norsk Barnehjelp) ble utsatt for en massiv presse kampanje som varte i flere måneder. En tidligere medarbeider som ville overta denne organisasjonen men mislykket i dette, fikk mobilisert en landsdekkende løssalgs avis.
De siste måneder før jeg kom hjem, hadde jeg jobbet nesten

På jobb i vårt call senter i Nairobi Januar 2011

dag og natt med å starte et call senter i Nairobi, som ringte til England for å få støtte til vårt humanitære arbeid i Kenya. Under stort økonomisk press, måtte vi lære opp et team av medarbeider, få nødvendig IT og data strukturer på plass, og ikke minst innarbeide gode rutiner i hvordan vi kommuniserte med givere i UK. Jeg var helt overbevist om at vi skulle få til dette, da utgifter var langt lavere enn hva vi hadde tidligere, og tilgang på godt utdannet arbeids kraft var god. MEN etter som mine begrensede personlig midler og låne muligheter raskt tok en slutt, måtte jeg innse at denne innsats som jeg hadde slik klippefast tro på, var mislykket.
Skuffet men ikke mismodig, for det var som Herren nå unte meg å få hvile. Min lengsel da var å kunne sove ut, jeg fantaserte om å leie et rom på ukjent plass og dra ned gardiner og bare sove døgnet rundt. Det var godt å bare kunne gjøre dette, de første dager hjemme i Skien, min kjære hjemby.
Samtidig hadde jeg god følelse av å være i Guds omsorg. Ordet om å "vandre i ferdig lagte gjerninger" var det som stod klart for meg. Jeg var fast bestemt på ikke ta noen initiativ og om noen måneder var jeg 67 år og derved statsansatt, og den økonomiske fremtid sikret, om enn på et noe beskjedent nivå.
Lønn som forstander i pinsevekkelsen og siden som nødhjelps arbeider hadde ikke gitt store årsinntekter, og pensjonen ble deretter. Dog i forhold til hva storparten av jordens befolking på min alder har å leve for, har vi som i så mange andre ting her i Norge, helt ufortjent trukket vinnerloddet.
Når man har vært mange år borte fra hjembyen, så er det ingen selvfølge at de mange bekjentskaper og kontakter fra tidligere tider bare kan gjenopplives.
Først og fremst hadde jeg mine to kjære brødre Jostein og Knut med deres familier i her i Grenland, og gledet meg over at den kontakt som hadde betydd mye, ikke minst de senere år, nå kunne opprettholdes mye bedre ved nærkontakt.
Men har man også en hjemme menighet å vende tilbake til så er det en kjær mulighet til å fornye vennskap, fordi der finnes alltid noen av de man kjenner fra yngre år . Også skjer det at de man kjente best, er i en annen setting, mens noen av de man kjente mer på avstand kommer mer nær. Jeg tror Rolf Håkonsen var den første som kom på besøk, en eldre kollega fra tiden som forstander, han viste meg både åpenhet og brorskap, og det betyr mye når man som mest trenger det!

Forstander Helge Terje Gilbrant med sin kjære
Mac, taler og illustrerer i Tabernaklet, Skien.

Tidligere misjonær Ivar Aas, som har et våkent øye for den som trenger personlig kontakt, var en annen bekjent som kom meg i møte. Forstander i Tabernaklet, Helge Terje Gilbrant viste seg å være en sjelesørger av Guds Nåde, og han vil alltid være blant mine takk-emner for den visdomfulle og hensynsfulle måte han hjalp meg igjennom den vanskeligste tid i mitt liv.
Tirsdager kl 11 er det bønn på Tabernaklet, det jeg opplevet der fortjener et eget innlegg, følg med!
En annen forkynner knyttet til menigheten var Nils Johan Thorsell, og de ganger jeg hørte han i Tabernaklet ble til stor inspirasjon og oppmuntring, Hans kone Helene var en god medarbeider da jeg utgave bladet "Hvetekornet", og alt fra nesten dag en tilbake i Skien, fikk jeg oppleve deres oppmuntring og støtte. Som erfarne sjelesørgere har de hjerte og blikk for mennesker de ser behøver omsorg, og jeg fikk ble en av disse, og et fornyet vennskap vokste frem.
Nils Johan og Helene drog meg med til Kanal 10 - det er en annen historie jeg skal fortelle her!

På hytte besøk hos Nils Johan Thorsell til v.  med
Ivar Aas og Jan Kristian Viumdal. Tre gode
venner og brødre i Skien!

Herren som motstander eller tilflukt?

Salm 2

Hvorfor er folkeslag i opprør, hvorfor legger folkene unyttige planer? v1

Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede v2

Rej: Det virker som du her er opptatt av storpolitikk, hvorfor David?

David: Jeg har sett hvordan både folk og ledere reiser seg mot Herren og den han salver for å utføre Hans planer. Det blir sett på som noe som fører til noe negativt, de sier:

«La oss sprenge deres lenker og kaste repene av oss!» v3

Rej: Du virker opprørt og engasjert over de som reiser seg mot

«Han som troner i himmelen ler, Herren spotter dem, v4
Så taler han til dem i sin vrede,med brennende harme skremmer han dem», v5

David: Ja fordi dette viser stor uforstand. Det er både komisk og tragisk. Tenk hvilke lidelser over hele folkslag og enkelt personer fordi de reiser mot Gud og hans salvede! At et menneske tror man vet bedre enn skaperen, fordi man er konge eller fyrste gjør dem til spott. Herrens vrede er over ondskap og derfor innsetter han kongen over rettferdighet og sannhet på jorden:

«Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» v6

Jeg tok ikke kongemakt på vegne av personlige ambisjoner, det var Herren som utvalgte meg og lot meg bo på Sion. Og det folk eller personer som reiser seg mot Guds utvalgte må advares.

Og jeg kjenner en profetiske ånd over meg fordi dette er mye større enn mitt kongedømme. Jeg er bare en skygge av den min sønn, jeg kan bare glede meg og forkynne det som er bestemt: 

Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag.v7
Be meg, så gir jeg deg folkene til arv og hele jorden til eie. v8

Guds salvede fødes inn i verden og alle nasjoner, folk og ledere må forholde seg til denne evig konge!

Vær nå forstandige, konger, ta imot advarsel, herskere på jorden!v10

Rej: Du virker så sint nå David, er det slik du har lært Herren å kjenne?

David: Langt derfra:

Tjen Herren med ærefrykt og glede,v11

Jeg bare uttrykker alvoret i vårt forhold til Gud som bestemmer hele vår livsbane, men å tjene Herren i oppriktighet gir også den største og virkelige glede. Guds fiender går til grunne men å være hans venn er SALIG, og ha vår tilflukt hos: « Han som troner i himmelen»!

kyss skjelvende jorden for hans føtter, så han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien!
For lett kan hans vrede bli tent. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham. v12

Å leve velsignet

Salme 1

Salmene har i de siste år vært som en neste daglig kilde til livsvisdom, åndelig innsikt og inspirasjon. Og jeg har mange ganger hatt en følelse av at jeg har kunnet snakket med David når jeg møter han her. La meg øse litt fra dette utømmelig oppkomme og i form av enkle «samtaler» med David som jeg møtte i hans Salmer.

Leser: Å lese dine salmer er som å komme deg helt inn på livet David, som å snakke med deg.

Du er så åpen og ærlig om motganger og svakhet, men også kraftfull og direkte i dine råd.

I salmen som er plassert først lyder vel grunntone i alt du ønsker å si til dine venner?

David: Jeg deler med deg hva livet har lært meg: Hvordan du kan leve VELSIGNET!

Kammertonen til alle mine salmer finnes i dette første ordet: «ESHER». Det er hebraisk for VELSIGNET, det ordet innebærer alt som gjør livet verd å leve.

Leser: Alle ønsker et godt liv, men mange er meningene om hva som kan gi oss det, hva mener du?

David: Først er det viktig å vite hva som leder oss bort fra et velsignet liv.

Det mest fatale steg i feil retning er å ta råd fra mennesker som ikke kjenner Gud.

Den veien gir et forfeilet liv som kan ende opp i kritikk og bitterhet.

Om du IKKE følger, vandrer og sitter sammen med ugudelige, syndere og spottere så unngår du de
største hinder til et velsignet liv!

Salig er den som ikke følger
ugudelige menneskers råd
og ikke slår inn på synderes vei
eller sitter sammen med spottere, v 1

Leser: Du sier først hva vi IKKE skal, men hva skal vi gjøre for å leve velsignet og SALIG, som vel er det største utrykk for lykke vi har i språket?

David: Etter egen erfaring kan jeg si at intet fremmer en bedre indre følelse enn å grunne på det Herren taler til oss gjennom Skriften! Det gjør vi av glede og det skaper med glede, og får vi ikke sove så grunn på et ord fra skriften og gleden vil bare øke!

men har sin glede i Herrens lov
og grunner på den dag og natt. v 2

Leser: Du bruker det poetiske bilde at vi da er lik et tre med frukt i rett tid og grønne blad i alle årstider.

David: Ja det er fordi vi ved å grunne på Guds Ord, er plantet ved bekker som hele tiden bringer vann til liv og fornyelse. Bekkene som vi da nyter godt av er mange og aldri tomme for vann. Her renner bønnens bekk, lovsangens bekk, den profetiske friske bekk som kommer ovenfra i en stadig strøm over våre liv. Omgitt av slike friske og sprudlende bekker kan vi ikke annet enn å gi frukt når det modnes frem, å motta velsignelser fører til at vi velsigner andre. Og livet med Gud kan aldri bli «tørt» eller vissent når vi har våre indre tanker og røtter i stadig kontakt med ordets rennende vann..

Han er lik et tre,

plantet ved bekker med rennende vann:
det gir sin frukt i rette tid,
og løvet visner ikke på det.
Alt det han gjør, skal lykkes for ham. v 3

Leser: Er ikke det farlig «fremgangs teologi» når du hevder at ALT han gjør skal lykkes?

David: Jeg har gjort store feil, og jeg tror få har vært gjennom så mye motgang, kamper og harde prøvelser som jeg. Jeg har fått profetiske løfter som jeg måtte vente i årevis på skulle oppfylles mens jeg mer enn en gang var truet på livet. Men hva jeg også har erfart er at alt som Guds bekker inspirer oss til å gjøre vil lykkes, når og hvordan vil tiden vise. Men alt skal lykkes for han!

Det er sluttresultatet og konklusjonen over alle som har sin glede i Ord fra Gud og over alt som det fører til, det SKAL LYKKES!

Leser: Så dette er ikke noe som kommer av seg selv.

David: Nei som jeg måtte innlede med så er de ugudeliges liv i motsetning til treet plantet ved bekkene som agner som blåses bort.

Det er bare to veier for oss mennesker og Herren viser oss begge. Den rettferdiges vei og den ugudeliges vei. Den siste fører til undergang, mens den første fører til trivsel for en selv og andre.

Slik er det ikke med de ugudelige.
De er lik agner som spredes for vinden.5 Derfor kan ingen ugudelige
bli stående når dommen felles,
og ingen syndere skal være med
i de rettferdiges forsamling.6 For Herren kjenner de rettferdiges vei,
men de ugudeliges vei
fører til undergang. v 4-6.

-En uhyrlig tekst

Eksperter i form av psykologer, profilerere, og intellektuelle innen ulike universitets miljø snubler i bena på hverandre om dagen for å karakterisere og diagnostisere Anders Behring Breivik. Han er psykopat, stormannsgal, en vandrende identitets krise, og det konkluderes i øst og vest om hans åpenbare galskap.

Man viser til det mye omtalte «manifestet»: «2083: A European Declaration of Independence», som hvem som helst kan laste ned fra nettet og lese om du orker da, det er på 1518 sider... 
Men noen sier de har lest det nøye!

En første amanuensis hevder: Dette er en belest mann som har stor kunnskap om europeisk idéhistorie og filosofi slik det undervises på universitetene.
En filosofi professoren i Bergen rykket da ut for å orienter almenheten om at denne mannen har liten intellektuell kapasitet men har skrevet «Norges historiens mest uhyrlig tekst»! Det hadde han kapasitet til? Forøvrig er det «-ingen hjemme i den teksten, det er bare posering, utfall og innfall. Han er ingenting. Han er bare ekstremt høy på seg selv og uhyre forfengelig.«

For alt jeg vet kanskje begge har rett. Mens ekspertene strides kan man nytte forvirringen til å reise seg fra TV stolen og de mange direktesendte markeringer og Stoltenberg intervjuer og ytre seg i skaren av hobby filosofer og amatør psykologer.

Følelser og nærhet.

Før jeg visste noe om denne «ensomme ulv» som han også kalles, slo det meg at hans forhold til sin FAR kanskje ikke var det beste? Ja bare le, men jeg tror forholdet vi har til «din far og din mor» har stor betydning for vår mental helse og våre dager på jorden. Dette er det første bud med LØFTE!

Alle Bildene av ABB som vi har sett i media

- som dette - har han selv produsert  

og finnes i slutten av hans manifest.

I sitt manifest bla fra side 1376 og utover forteller Brevik om sitt personlig liv. Han mener selv og ha hatt en god oppvekst i et velstående middelklasses hjem. De støttet Arbeiderpartiet slik de flest ansatt i det offentlige gjorde i de dager og viste lite interesse for kristendom.

Begge hans foreldre hadde barn fra tidligere forhold før de fikk han. Han ikke var mer enn 1 år da foreldrene ble skilt, og den lille kontakten med faren opphørt helt da han var 16 år. Faren brøt kontakten ikke bare med han men med alle sine fire barn.

- Det var bare det at han ikke var noe flink med folk, sier han til sin fars forsvar (side 1386). For noen år tilbake forsøkte han å fornye kontakten men faren svarte at han ikke var mentalt forberedt for noen gjenforening.

Det kunne sies mye om det å være far og jeg håper å si mer når jeg skal fortelle litt fra mitt eget liv, og min far. Jeg hadde en far fra en tid som gav lite nærhet, og så vidt jeg kan huske ikke engang en klem eller ett oppmuntrende ord å vokse opp på. Det er langt fra meg å påstå at man kan skylde på fedrene for egne valg og handlinger. Men når jeg hørte faren si at det beste for han var at sønnen hadde tatt sitt eget liv, så er ikke det ord fra et farshjerte. Uansett sønnens uhyrligheter! Hva mangel på nærhet i barndom og den føleleses kulde det kan skape er det mange tragiske eksempler på.  Det kan føre til at man sener i livet isolerer seg og mens det vokser frem et overdimensjonert behov for å bli «lagt merke til». En som ikke evner å bli elsket, kan om ikke annet søke å bli fryktet. Jeg tror det er grunnleggende for et godt liv at man våger å vise følelser og nærhet å får dette fra tidlig barndom!

Jeg gleder meg over at vi lever i en tid med mye mer nærhet enn da jeg vokst opp. Og vi ser mange fedre som er flotte rollemodeller og gir den grunnleggene nærhet og følelsesmessige trygghet til sine barn som naturlig skaper kjærlighets evne og medfølelse.

Jeg vil våge å mene at den som vokser opp i et godt kjærlig forhold til noen som står nær, vil ikke lett kunne trå over grenser hvor man bevisst påfører andre lidelser. Det har vært sterkt og gledelig å se den trang til å vise kjærlig omtanke og nærhet til de som ble rammet så hardt. Det er kanskje den viktigste lærdom å ta med seg fra det trauma som en enkelt person som totalt manglet dette, påførte så mange. Dette er kristne grunnverdier som tross alle forsøk på avkristning fortsatt står sterkt i vår nasjon!

I min hjemby Skien kom over 50.000 i regnvær
for å vise sin sympati og samhørighet.

Intellektuell teoretiker.

I følge eget utsagn ser Brevik på seg selv som dette. Han hevder å ha en uformell utdanning tilsvarende 8 års universitets studier i Statsvitenskap, historie, og økonomi mm.

Disse studier førte han fra å være agnostiker til moderat religiøs. Han røyker og tar seg en «fest» i blant, men har blitt mer og mer asketisk. Han er i mot «Sex in the City» livsstilen som han mener er destruktiv feminisme. 
På side 1403 redegjør han for sitt religiøse syn.

Han mener protestantismen som har reformert den katolske kirke nå har utspilt sin rolle og at alle kristne bør vende tilbake til den katolske kirke. Vitenskap har selvsagt prioritet over bibelens lære, skriver han.

Når det gjelder hans personlig forhold til Gud, så ser han ikke på seg selv som særlig religiøs. 

Men mener seg å være 100 % kristen uten noe personlig forhold til Gud!? Noe personlig følelsesmessig gudsforhold er ukjent område. Han reduserer kristendom til politisk teori som er bra om den støtter opp om et kristelig Europa, og aktivt bekjemper muhammedanismen som har som mål og ta over Europa.

Mange i vår tid opphøyer teorier, kunnskap og intellekt. 

Desto mindre følelser desto bedre. 
Dette manifest viser hva selvmotsigelser, forvirring og merkverdigheter en intellektuelt kan rote seg inn i.
I handling viser han hvilken følelsesløst og kaldt indre landskap teoretikeren kan stenge seg inne i gjennom flere års isolasjon.

Han kunne være tjent med noe mindre studier enn de 16 300 time han har regnet seg frem til at han ofret på universitets fag, og brukt mer tid på å leve så gleden over livet kunne få blomstre. 

Historien kan fortelle hva slike teoretiker  kan forårsake: 

En Stalin, en Hitler, en Mao og en Pol Pot, alle massemordere i den virkelige store skala.

Millioner ble ofret på deres politiske teoriers alter. Følelseskalde intellektuell teoretiker som med tilsynelatende den beste samvittighet kunne treffe de grusomste beslutninger til død fordervelse og ondskap i troen på teoretiske politiske systemer uberørt av de ufattelige lidelser de påførte sine undersåtter. De har fortsatt beundrer og forsvarere, 

"- deres teoretiske analyser var riktige og massedrap var et nødvendig onde!"

Brevik hadde det synet at drap måtte til for å gi oppmerksomhet til hans «intellektuelle» analyse i den «uhyrlige tekst» han la ut på nettet 22 Juli. 

Kan dette manifest lære oss noe om hvordan «tanke gods» kan ende opp i uhyrligheter uansett tilsynelatende god bakgrunn, sterk vilje og akademiske kunnskaper – når nærhet og kjærlighets evne fryses ned til et 0 punkt?
Rikssynsere fra alle leire vil diskutere seg "blå" om farene fra ekstremister til høyre og venstre,  og om andre "ister" de er for eller i mot...  men det dypet menneskets ondskap kryper opp fra har mer grunnleggende årsaker enn fra teorier om politikk og religion, eller et ego uten interesse for annet enn egen selvtilfredsstillelse.  

Å leve i personlig i god kontakt med Gud og medmennesker er det som gir et godt liv,  og muliggjør å elske nesten som oss selv.

What a differance a day does...

HVA EN DAG kan ende opp som...

Fredag formiddag 22 Juli bare få dager siden-
På VGs web avis var topp oppslaget om Jens Stoltenberg. Han skulle ha fått en båt i geburtsdag gave til en verdi av 350.000 etter hva jeg i farten så, og uten å lese mer regnet jeg med at avisen stillet kritisk spørsmål rundt dette.
Dette var timene før rutene singlet i VG huset og redaksjonen ble flyttet til Bristol.
Agurktiden ble avløst av den største nyhets begivenhet i Norge siden 9 april 1940.
På de få dager som har gått siden da blir vår statsminister hyllet av media som vår nye "landsfader" - og vi får nok ikke høre mye mer om den båten.
Aldri har det vært mer sant at "En uke i politikken kan være som år...ellers".
Stoltenberg ble satt på en prøve som ingen kunne ane. Han måtte stå frem å kommentere den fryktelige meningsløse konsekvens av terror som vi før har sett på avstand, men nå har rammet Norge. At han i den stund makter å fokusere på hvordan vi med positivt tiltak skal møte dette med, mer demokrati, mer åpenhet, uten å nøre opp under følelser om gjengjeldelse var viktig.
Enda mer imponerende var at han ikke lot seg friste til angrep på politiske motstandere, nøre opp under hatefulle følelser men istedet løftet frem at KJÆRLIGHET kan utrette så meget mer enn hat. På den måten trådte han ut av sin partileder rolle og ble noe større, en talsmann for hvordan en nasjon som er tuftet på kristne grunn verdier skal reagere og møte mørke krefter med enda mer enn før stå for det beste vi kan gi hverandre, omtanke, omsorg og ja - kjærlighet!

Selvsagt er det de som nå lengter etter å angripe menings motstandere og er rede til å bruke "med skyldig" stemplet på disse. Etter hva jeg har registrert er det bare SVs Halvorsen, Per Fugelli og Petter Nome blant riks synsere som ikke har maktet å styre seg. Men de har raskt blitt forklart at dette ikke er tiden for å komme med "smakløse utspill og uhyrlige beskyldinger":
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4185816.ece
"- I den tiden vi nå går inn i, er det helt avgjørende at vi klarer å ha gode debatter både om innvandring, integrering og alle andre politiske spørsmål."
Denne kommentar fra en statsviter i Aftenposten viser hva lederskapet til Stoltenberg har skapt av holdninger fra en hendelse som så lett KUNNE ha skapt hatefulle angrep og splittelser i vårt folk. Denne nasjonale motvilje mot å angripe hverandre vakte også bryggeri direktør Nome til edruelighet fulgt av ydmyk beklagelse av sitt utspill mot Frp.

What a differance a day does...
Det skal bli spennende å følge hva de siste dagers hendelser har skapt i vårt folk.
Et tidsskille uten tvil, og la oss be for våre ledere og kongehus.
Og mest av alt takke Gud for vårt "lille land" og at han gav visdom til våre ledere når det gjaldt som mest. Norge er et godt land å bo i, men for mange lider midt i velstanden og trenger møte med et kjærlig med menneske.
     Er ikke det kjernen i Guds vilje for jorden som i himmelen?