Kan politikk Trumpe karakter?

Presidentvalget i USA engasjere meg fordi det er en nasjon med flere aktive kristne enn i noe annet vestlige land.
Uten deres støtte er Donald Trump være sjanseløs i sine politiske ambisjoner. Også i Norge støtter kristne Trump, fra beundrere til de som ser han som minste av to onder.
Hvilken signal effekt gir dette til omverden om troverdigheten til de verdier kristne forkynner og står for?
Det er et profetisk spørsmålet, vel verd å stanse opp for.

Republikanerne,

er primært et business parti, som ønsker lavere skatter og mindre reguleringer. De er også støttet av konservative som vil fremme tradisjonelle familie verdier inklusiv aktive kristne.
Trump som deres president kandidat representere en motsetning til mye av dette men er populær fordi han er forfriskende upolitisk i opptreden og meninger. Mange som føler seg glemt eller dårlig behandlet av myndighetene håper han kan ruske opp i "systemet".
Han har som president vist at han fremmet politiske mål som er viktige for kristenfolket som mere restriktive abort lover og støtte til staten Israel.

Demokratene,

er primært et sosialdemokratisk parti om vektlegger sosial rettferd og likestilling uansett rase og seksuell legning, og helsehjelp for alle inkluderte kvinners rett til abort. 

De står for en liberale kultur åpenhet som mange kristne er skeptiske til. Demokratene er derfor tradisjonelt sett ikke kristenfolkets førstevalg. Vi er i vår fulle rett til å støtte det parti som er mest på linje med eget verdisyn, MEN....

Et etisk dilemma.

Presidenten vil være toneangivende ikke bare i USA, men også et forbilde på godt og ondt for den globale worldwideweb landsby verden lever i nå.
Hvem ønsker kristne innsatt i dette viktige rollemodell embete?
Kamala Harris, Demokratenes president kandidat er lik oss alle ikke perfekt, men i liv og oppførsel i sammenligning med sin motpart, et hederlig godt medmenneske, med moralske og personlig integritet.
Kan Trump som i praksis radbrekker de mest fundamentale kristne kjerne verdier være den som kristenfolket ønsker seg som den vestlige verdens rollemodell og forbilde?

JA sier storparten, fordi vi støtter Republikanernes partiprogram!
Vi stemmer for gode programposter, så vi lukker øya, holder oss for nesa, og stemmer på Trump, fordi 

parti program trumfer karakter.
Om vi på den måte løser dette krevende etisk dilemma, vil det i samlet sum fremme evangeliets gode verdier?

Politikk er ikke menighetsliv

så her må man tenke taktisk og kompromiss, er et kjent argument.
De poliske program poster er mer relevant enn politikerens motiv, livsførsel og hederligheten. Det gjelder å få vedtatt gode lover som gir nasjonalt retningsvalg i tråd med hva kristenfolket mener er viktige verdier.
MEN selv den ivrigste kristne Trump forsvarer, vil ikke foreslå han som eldste i sin menighet, og Gud forby som leder av sitt kirkesamfunn. 

HVORFOR er velkjent:

Løgnaktig.

Det bør sitte langt inne å karakterisere en person som løgnaktig, men
«The Washington Post», dokumenterte 16.241 falske påstander fra Trump president tid, rundt 15 løgner daglig.
I politiske argumentasjon kan man «vrir på sannheten» og ty til mer eller mindre «hvite løgner», men Trumps bruker bevisst løgn så uhemmet at psykiatrien diagnostiserer det som patologisk.
Løgner florerer i det digitale mørke som dekker jorden, og hvem skal frembringe Lysets frukt som er Sannhet, om kristenfolket tier? Efs. 5,9.
Jesus var klar i sin tale om hvem som er Løgnens Far! Joh.8,43.
Er det noen tidsalder som trenger fornyet respekt for SANNHET er det vår.
Avsløring av løgn og vern om sannheten må være kristenfolkets kjennetegn.

«A High conflict personality»

Et annet karakter trekk som manifesterer seg når Trump uttaler seg er vulgære utskjellinger, sjikane, mobbing og demonisering av meningsmotstandere.
En bevisst strategi for å fremme frykt, sinne, og fiendskap.
Med det har han lykkes å splitte nasjonen så mye at mange frykter borgerkrigs tilstander når han taper valget i November.
Sentralt i Paulus beskrivelse av kjødets gjerninger står «fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser», Gal.5.20.
Hvilke mareritt å ha ett menighets medlem som i tale og opptreden praktiserer dette, hvor meget mer for en hel nasjon, i en tid forgiftet med fiendskap og konflikter. En oppførsel og praksis som er den totale motsetning til: 

Åndens frukt (som) er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet Gal.5,22
Jesus: Salig er den som skaper FRED. Paulus: Det Ånden vil er Liv og Fred. Rom.8,6

Et moralsk konkursbo.
Hva med mange andre brudd på kristne kjerneverdier, fra økonomiske bedragerier i utallige variasjoner, straffe dømt for 34 av dem, til en rekke ulike variasjoner av seksuelle overgrep inkludert dom for voldtekt?
Kan den som kryper naken frem av disse rykende ruiner av nedbrente moralske prinsipper, og ikle seg løfter til kristenfolket, være tilliten verdig?

Vi er ikke kalt til å være moral politi, eller fordømme syndere, vi er alle under samme dom. Men vi er kalt til å være SALT og LYS i en råtten og mørk verden!
Selvsagt stemmer ikke alle kristne på Trump.«Jeg er pro-life. Jeg er bibelvennlig. Jeg er pro-Jesus. Men jeg kan ikke med god samvittighet støtte oppførselen til en mann som håner i ord og gjerning anstendig oppførsel», sa en av disse.

Farlig udugelighet.
Sentrale Ministre i Trumps regjering sier han var uegnet som leder.

Han satte personlige interesser over de nasjonale, var selvopptatthet, manglet disiplin, var kunnskapsløshet, og i psykiske ubalanse.
Professor i psykologi John Gartner, utga i 2018 boken;
«Rocket Man: Nuclear Madness and the Mind of Donald Trump».
Boken bygger på omfattende psykologiske studier av Trump væremåte, og konkluderer med at han lider av ondartet narsissisme.
Ondartet fordi hans narsissisme kombineres med tre andre alvorlig patologiske komponenter: paranoia, sosiopati og sadisme, som karakterisert som «ondskapens kvintessens». 

Den legendariske psykologen Erich Fromm, hevder at denne diagnose beskriver et menneskelig monster.
At en så uforutsigelig og inkompetent leder skal ha fingere på den røde atomknappen er et skrekk senario.
Det er dokumentert at Trump engasjerte en rekke medarbeidere og rådgivere som viste så stort grad av lovløshet at de fikk fengsels straffer.
Selv hans Visepresident Mike Pense sier han ikke kan stemme på Trump, av samvittighets grunner. Men mange andre kristne kan...

De 10 Bud.
I møte med kristne ledere lover han å kjempe for at de 10 bud skal henge på veggen i alle skoler. Guds bud som han i all sin livsførsel viser null respekt for, bruker han for å gjøre kristne til stemme kveg for sine grumsete motiv for å søke president makt. 

Et kynisk misbruk av Guds navn, og brudd på det andre Bud; Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, langt grovere en noe banneord.

De fremmøtte pastorer applauder, i fornektelse av sine egne kjerneverdier. Ingen profet beklaget på Guds vegne; Du er nær i deres munn men langt borte fra deres hjerte. Jer.12,2.

Et sorte hull.
Hvordan har Trump lykkes med å manipulere millioner av kristne inn i dette dette sorte hull av verdiløshet og egosentriske mørke?
Tror de på «troll fabrikkene» som lar logaritmene på sosiale medier melde til «troende» om hvor forfulgt den gudfryktig Trump er av Demokratene og den marxistiske barnemorder Harris?
Tror de at Gud reddet han fra snikmordere fordi han påstår at Gud har kalt han til «å rydde opp i landet vårt»? (Hitler unnslapp 42 attentat.)

Skal Trump hjelpe Herren for å oppfylle sine planer for Israel...?

Give me a brake, please!
Hvor er profetene innen karismatiske kretser som forkynner nådegaver og om tro som flytter fjell, men er så forvillet at de ikke engang har evnen til å prøve «åndene om de er av Gud» 1. Joh, 4:1?
HVEM skal oppklarer forvirring, avslører konspirasjoner, og skille svart fra hvitt, der kristne ikke bare tier, men lar seg bruke som en heiagjeng?
Er det en Robert De Niro som er kjent fra krim filmer, som i fravær av klar basun fra kristne, står opp og avslører Trump som et innholdsløst ego ute verdier, etikk, moral og medfølelse, verre enn en gangster.

Abort
Den gode intensjon om å verne det ufødt liv, er antagelig det viktigste årsak til at kristne stemmer på Trump. Stemme du på Demokratene er du en barnemordere, sa en velkjent trospredikant.
Men abort spørsmålet viser at politikk er en labyrint med mange uforutsette blindveier og utganger, men her er ikke plass til dypere refleksjoner som en så alvorlige og viktige sak fortjener.

Den katolske kirke har fått igjennom abortforbud i flere Afrikanske land, noe som har ført til tragedier for de svakeste i samfunnet, hundrevis av unge jenter har dør årlig under fryktelige forhold, men de som har penger har ingen. problem med å få abort uansett loven. 

Bør vi kristne gjøre som muslimene, satse på lov og forbud for å tvinge frem det vi mener er best?
I de fleste demokratiske land, inklusiv USA har flertall for abort. 

Å få innført en bestående lov mot abort er umulig, og er kun symbol politikk. Og Trump vender selvsagt kappen med valgvinden og er ikke lenger for abortforbud, de enkelte stater bør nå bestemme...

Det kristne kan og bør kjempe for er at gravide mødre som vurderer abort kan få en støtte og hjelp til å føde, og gi omsorg til de som valgte abort.
Og i det mener mange at Demokratene er flinkere en Republikanerne, og på den måten reduserer abort tallene.

Konsekvenser innad.
Om den verdi integritet som står sentralt i kristent livssyn betyr lite når det gjelder politiske lederskap, med hvilken moralske og åndelige autoritet kan en da veilede medmennesker i viktige veivalg?
Hvordan kan den som støtter en løgner, bedrager og overgriper som nasjonal leder og forbilde, i hjem og menighet klage på musikkstiler, hår stil og klesdrakter, og hva man ellers måtte anse av verdslighet med moralsk tyngde?

Pastorer som hyller Trump, men finner en linje i Taylor Swift sanger som gir grunn til mistanke om manglende respekt for kristne, står de ikke da med begge bena i dobbeltmoral fella?
Når en sønn eller datter skal veiledes om gode verdier, kan de vise til at rammen er vid og porten høy når det gjelder livsførsel, foreldrene stemte på en Trump som nasjonal rollemodell.

Konsekvenser utad.
Hva vil hederlige, godt medmenneske med respekt for kristne verdier, og åpenhet for evangeliet, tenke?

De registere at hva som forkynnes og læres i evangeliske og karismatiske kirker er i full konflikt med deres valg av politisk ledestjerne.
Hva sier det om autentisiteten og troverdigheten av det som predikes?
Denne forskjell på lære og praksis vil fremmedgjøre og vekke forakt hos mange som ellers kunne være åpne for evangeliets budskap.
Kristne mister sin åndelige autoritet om de setter politisk makt over moralsk integritet. Da svikter man ikke bare kristne verdier men mange hederlige gode medborgere vil se en skjærende dissonans mellom medmenneskelig anstendig oppførsel, og den kristenfolket støtter som sin poliske leder.
I dag pågår en åndskamp om verdier som har et PROFETISK perpektiv.

Mange vender seg til kristendommen som et mulig svar der nihilisme, gudløshet, ateisme og håpløshet, dominerer i vår vestlige kultur!
Samtidig ser de kristne støtter en person som personifiserer i sin praksis groteske brudd på kristne kjerne verdier, og godtfolks anstendighet.
Som DL Moody sa; folk flest leser ikke Bibelen, men de leser kristenfolket!

- ER DU FRELST eller?

Du er på vei til helvete...
Du lever i synd..,
Du må omvende deg..,
Du må ta imot Jesus...

Slike utrykk er velkjent i gamle tiders «vekkelses forkynnelsen» - men for det økende flertall i vår kultur med lite eller ingen kjennskap til evangeliet er slikt språkbruk  uforståelig og frastøtende.

EVANGELIET, er et gresk ord som betyr «godt budskap», i det åpenbares Guds gave til menneskeheten. Et tidløst budskap, men formidlet på ulike måter opp gjennom historien.   

Hvorfor blir evangeliet mottatt med velvilje og åpenhet til visse tider og i spesielle geografiske miljøer, mens det til andre tider og steder har en markant tilbakegang?

De livsvilkår og det kulturelle miljø som er rådene, er viktige faktorer. Men kanskje mest avgjørende for hvordan evangeliet blir forstått og derved mottatt eller forkastet, er måten det blir formidlet på?

Hvordan formilde evangeliets gode budskap er et tema det kan sies og skrives mye om, her kun noen enkle tanker.

Evangelisering skjer når evangeliet blir formidlet så klart i ord og handling at det kan erkjennes som noe unikt Guddommelig det er verd å tro på!

Kan det være at vi tåkelegger evangeliet i et utdatert foreldet språk, som ikke bare blir missforstått men kan virke direkte pinlig og latterlig?

På YouTube så jeg en samtale med noen evangeliske kristne og multigeniet Elon Musk, mannen bak Tesla, SpaceX, og ikke minst Neuralink (AI, Super aktuelt tema!).

Et eksempel på hvordan «evangeliserende» språkbruk i aller best mening kan virke rart og fremmed hos dagens godtfolk. Samtalen lød omtrent slik:

- Siden vi er evangeliske kristne spør vi deg (Elon Musk), vil du ta imot Jesus som din frelser?

Det oppstår en pinlig pause med fnis og lett affektert latter fra «evangelistene», mens Musk tenker... Han svarer at han tror på Jesus undervisning, prinsipper og visdom, - å vende det andre kinn til er bedre enn øye for øye som vil gjøre oss alle blinde. Tilgivelse er viktig..., reflektere han.

Er det et 60-70% YES, spør evangelistene?

- Jeg vil si..Jeg tror på Spinosas Gud, svarer Elon og tillegger:   Soooo but hey,, if Jesus is saving people I want stand in his way!

Musk tok spørsmålet om å ta imot Jesus med respekt, selv om de som stilte det helt tydelig syntes det var pinlig å spørre slik. Kanskje har Musk en bakgrunn som har gjort han kjent med dette språket, men hvor mange i vår kultur vil finne et slikt direkte spørsmål meningsfylt?

Da jeg gikk på folkeskolen pugget vi salmer og fikk grundig Bibel kunnskap. I dag er undervisning i kristendom så marginalisert at begreper som synd, nåde, fortapelse og henvisninger til Bibelske referanser blir ikke forstått uten forklaring. Vitnesbyrd om personlige Guds opplevelser er idag tilnærmet forbudt i alt som staten betaler for innen offentlige institusjoner som utdannelse og helsetilbud.

Så hvordan formidle evangeliet så det blir forstått som et «godt budskap» i dag?
Jeg tenker ikke på det språket som nyttes når det prekes til kristne i ulike lokaler kalt kirker. Det er mye bra forkynnelse der, men vi når knapt promiller av stedets befolking der.

Folk i dag på helt andre plattformer en bare for noen ti år siden. Det pågår i dag en kulturell revolusjon uten sidestykke gjennom dingser som gir impulser fra de «påvirkere» vi velger og bruke tid på.

Forbilder og rolle modeller for den oppvoksende slekt er dagsaktuelle «kjendiser» som har lite å bidra med til personlighets utvikling, og verdivalg som gir åndelig og psykisk velvære.   

Dagens tomme underholdnings industri, masse kommunikasjon som fremmedgjør, materialisme som eneste verdi, skaper en «åndelig nød», som endog hos helt unge kan få utrykk i selvskading og livstretthet.

De utallige TV serier og filmer om det «overnaturlige» viser en stor åndelig hungersnød etter å oppleve noe annet enn hva som kan måles, veies, kjøpes og forståes.

Skal vi nå ut enten det er «personlig evangelisering» gjennom samtaler, eller media inkludert sosiale plattformer kan ikke et foreldet ordbruk stivnet i klisjeer fra vekkelse møter når ikke frem som noe «godt buskap» til folk flest.

Om språket i tillegg preges av fordømmelser, blir det direkte anti evangeliserende, og gir almenheten inntrykk av at vi Guds vegne setter en anklagede «preke-finger» i brystet på dem. Ingen av oss liker å bli overøses med påstander vi ikke kan ta til oss, fordi jeg bli preket til ovenfra og ned.

Vår tid trenger sårt evangeliets «Gode budskap». De fleste kan kjenne på frykt for fremtiden, meningsløshet, bitterhet, uforsonlighet, ensomhet, og andre negative følelser og tanker som gir svikende mental helse og åndelig armod.

Vitenskapen har gitt mulighet til at atomskyer kan dekke jorden og utrydde alt liv i løpet av timer, og aldri har det vært flere ustabile maktsyke personer med mulighet til å utløse et slikt Hamagddon enn i dag.   

Vi sitter ALLE på dødsdom, uten å vite hvordan, når og hva som da skjer...

Et eksistensielt godt budskap til hjelp i dette livet og innsikt i hva som skjer etter det, vil ha stor nedslagsfelt om det formidles i et språk som når vårt indre menneske.

Grev Ludwig van Zinzendorf, en av de store skikkelser fra kirkehistoriens, kjent for sin misjonsiver og forløper for vekkelses bevegelser, sa at Bibelens sentrale budskap må gjenskapes i hver ny tid. Evangeliet må formidles til hver ny generasjon som en profetisk tiltale som kan forståes som et et godt budskap.

Gud gis oss et språk som lar evangeliet bli forstått som et godt budskap inn i vår tids store åndelige nød. 

Gi oss som har erfart Guds kjærlighet og godhet profetisk klarsyn til å formidle dette ved liv og inspirerte ord som berører og forløser.

Bibel forståelse...

I Bibelen finner du eksistensielle sannheter som beriker enhver oppriktig leser, og det viktigste budskap gitt til menneskeheten. En utømmelig kilde til inspirasjon, veiledning og livsglede. Denne mest utbredte og leste bok har opp gjennom århundrene, vært elsket og æret, men også grovt misbrukt.

Den har vært brukt til å rettferdiggjøre kriger, forfølgelser og overgrep mot annerledes tenkende. Det å fordømme, såre og gjøre livet surt og vanskelig for vår neste, har blitt betraktet til tider som «bibelsk».

To helt ulik Bibelbruk:

Paulus som noen hundre år etter sin levetid fikk et utvalg av sine brever inn i det Nye Testamentet (NT) vokste opp med og var utdannet i, en bestemt forståelsen av bøkene i det Gamle Testamentet (GT). Han var brennende opptatt av å bekjempe de som ikke forstod og praktiserte Skriftene slik han hadde lært.
Som lovlydige bokstav fortolker, så han det rett å forfølge, fengsle og avlive de som ikke trodde som han. Da han fikk erfare Guds direkte tiltale inn i sitt eget liv endret det radikalt hans syn på tolkning av tekstene i GT, enten en forståelse som - «...Bygger på bokstav», som er «dødens tjeneste... som fører til fordømmelse». Eller en tolkning som bygger på «Ånd», som fører til liv. (2. Kor.3.

Den største bidragsyter til bøker i Bibelen, peker her på en forskjell på liv og død i bruk av inspirerte Skrifter, og konkluderer: 

«- bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»

Dødens tjeneste - gir kirkehistorien redselsfulle eksempler på, hvor lærestrider om tekster i Bibelen, ble brukt som årsak til å forfølge torturere og endog drepe sannhetsøkende hellige som heller gav sitt liv enn å fornekte sin tro.

Ulike Bibel tolkninger.
Fra NTs 27 skrifter ble autorisert i Alexandria år 367 e.kr. og slått sammen med GTs, har Bibelens bøker vært i særklasse de mest studerte, omskrevne, og omtale av alle tekster. Ingen bok har hatt større innflytelse over tanker, meninger og kulturliv. Daglig siteres fra denne bok i et omfang som aldri før i historien.

Likesom vi mennesker er forskjellig, blir forståelse og tolking av Bibelen mangfoldig. La oss derfor erkjenne med Paulus at vi forstår stykkevis, men om vi aldri kan forstå fullkomment dens høyder, bredder og dybde, kan ulike oppriktige synspunkter være en berikelse og hjelp til større erkjennelse.

Om jeg derimot opphøyer mitt og min tradisjons syn på spesielle skriftsteder på en måte som fører til kjødelige stridigheter og fiendskap, bruker vi Biblenes bokstav mot dens Ånd, og mot dens hovedbuskap; Vi er elsket av Gud gjennom Jesu liv og gjerning, og vårt gjensvar er å elske Gud, og vår neste. Rom.13,8-10.

Det unike ved denne bok.
Guds kommuniserer med oss også på mange måter, som i skaperverket, gjennom vår samvittighet, drømmer, gjennom kultur ytringer, forkynnelse og i vår Ånd.
Men gjennom Biblenes bøker kan Gud tale til oss på en direkte og unik måte, gjennom forfattere som inspirert av Guds Ånd, inspirerer, veileder og opplyser oss. (2.Tim 3, 15-17.)
Likesom Gud blåste ÅND inn i menneske på et stadie i livets utvikling som skilte oss fra alt annet i skaperverket (1.Mos.2,7) så er de Bibelske skrifter et utrykk for hvordan Guds Ånd har gitt oss en skriftlig åpenbaring som gir oss tilgang til mer detaljert og mer definitiv kunnskap om Gud og hans vilje. (Rom.15,4) Guds Ånd vil tale til oss gjennom disse Skrifter til aktuel forståelse av hensikten med livet her og nå.

Bibelen er ikke diktat.
Vi tror ikke at Bibelen, er diktert av Gud, ord for ord, bokstavelig talt, slik
Muslimene tror om Koranen. Apostelen betegnet GT som Skriften(e) eller «den gamle pakts bøker» som samstemmer med navnet «Bibelen», som betyr et bibliotek, en samling av bøker.

Noen mener Bibelen er «Guds Ord», eller «Ordet», i den forstand at alt som er skrevet i disse bøker er «Guds ufeilbarlige Ord», og nærmer seg muslimenes bokstavtro på Koranen. Om vi begrenser «Guds Ord» til Bibelens bøker, ble ikke «Ordet» offentlig tilgjengelig før Gutenberg trykket sine første 180 eksemplarer på Latin i 1454 e.Kr.

GUDS ORD (LOGOS), slik Bibelen bruker dette utrykket er det først og fremst om Jesus. (Joh.1. Og Åpb. 19,11-13.)

Begrepet «Guds Ord» brukes i Biblene ellers alltid om det TALTE ordet, ikke om det SKREVNE ord.-Den som taler, skal se til at han taler som Guds Ord. (1. Peter 4:11) Det brukes om Guds tale (logos) inn i en aktuell situasjon.
Paulus beskriver hvordan Gud tiltaler oss gjennom inspirert forkynnelse: dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er (1.Tess 2,13)

Guds ord «levende og virkekraftig», (Hebr. 4, 12) ikke noe statisk fanget i bokstaver. Når Gud taler til oss nå, ved LOGOS om aktualiseres i vår egen bevissthet, som vi må ta stilling til, er det Guds levende Ord.

Det Djevelen sådde tvil om var ikke de skrevne ord, men det talte... har Gud virkelig sagt? Guds tiltale til Adam og Eva, var det slangen fryktet.
Satan brukte derimot ord fra GT for å friste Jesus til bokstav tolkning av det som «står skrevet». Han fant ikke bare ett men to skriftsteder, han tolket bokstavlig til galt bruk. Ord han mente Jesus skulle ta alvorlig og handle på ( Luk.4,9-11). Slik så ofte Bibel missbruk ble kontant avvist av Jesus; - Bort fra meg, Satan!
Djevelen bruker gjerne løsrevne Bibel sitat for å få oss inn i fordømmelse, depresjon, og ukjærlig oppførsel mot vår neste, når det skjer så ikke la deg friste, men si som Jesus; - det står også skrevet! (Matt.4,7)

Det er spennende, velsignet og utfordrerne når vi ikke bare leser men høre Guds tale. Frukten av slike møter med Guds Ord frembringer gode frukter som

«-kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven.Gal. 5,22-23

Logos. Guds Ord, er ikke døde læresetninger. Ikke noe sted i Bibelen finner vi «lære» i form av ordnede punker. Apostlene ville ikke legge slik byrder på kristne fra andre nasjoner, og nevner bare fire påbud i Apg.15,28-29, hvorav tre om mat, knyttet til datidens kultur og skikker.

Skrevet av mennesker.
Biblenes bokstaver og ord er inspirert av Guds Ånd, men nedtegnet av mennesker. Vi ser ulikhet i skrivestil og innflytelse fra de omstendigheter de levet under. Skribentene av de historiske, poetiske, profetiske og NT skriftene, viser umiskjennelig trekk av det felles sant menneskelige, som særpreg i personlighet, begrensninger i forståelse og lik pavene var de ikke feilfrie.

De skjuler ikke sine menneskelige sider, skiftende sinnsstemninger, som tvil og mismot til livsglede og lovsang. Dette styrker bare Bibelens ekthet, troverdighet og tidløshet.
Det er ingen grunn til frenetiske bortforklaringer rundt Skriftsteder som motsier hverandre, fordi forfattere formidler så langt de så og forstod i ulike tidsaldre.
De var preget av sitt verdensbilde, sitt syn på historiske begivenheter, og i god forstand sin menneskelighet. Inspirert av Guds Ånd har de gitt oss svimlende sannheter om Guds uendelige skapermakt, og nedfelt Guds ufeilbare tanker inn i bokstavenes, ordenes, grammatikkens og språkenes skrøpelige emballasje.

De skrev ikke i ekstase, eller etter diktat, men ved ånds inspirert fantasi, forstand og vilje, formidlet de så langt de så, Guds frelsesbudskap i skriftspråkets former. Likesom Jesus var et sant menneske, er også de Bibelske skrifter sant menneskelige, og det gjør dem bare mer ekte og berikende å lese, vi gjenkjenne det menneskelige i formidlingen av det Guddommelige. Evangelistenes Kristus vitnesbyrd er pålitelig og troverdig, nettopp fordi det er personlig og ulikt formet av de fire skribentene.

Også Paulus preget av sin tid.
Kulturelle omstendigheter som Paulus levet under for 2000 år siden finner vi naturlig nok mange avtrykk av i brevene. Han mente f,eks, at «All øvrighet er innsatt av Gud», at slaver og andre bør bli i sin sosiale stand, og at det var best å ikke gifte seg.
Det er mange eksempler på hvor viktig det er at bokstav tolking ikke erstatter Guds Ånds vitnesbyrd i vår egen tid. 1.Kor 13.35 skriver f.eks. Paulus; «-det er en skam for en kvinne å tale i menigheten», og likende omtale av kvinner i samme kapitel bære umiskjennelig preg av samtidens kvinnesyn og normer. Gud kvinner i alle tjeneste gaver til stor velsignelse både ute og hjemme, vi kan ikke la bokstav tolkning overstyre det som Guds Ånd så klart stadfester i dag.
Vi sier Amen når Paulus i tidløse klarsyn skriver at alle stand, raser,samt menn og kvinner likestilles av Gud. (Gal.3,28)

Vi har sett mange underlige (bort)forklaringer på det Paulus skriver om homoseksualitet, men det er kanskje så enkelt at han i denne sak var preget av den jødiske tradisjon og syn?

Når han i Gal. 6 skriver «Bær hverandres byrder» og noen vers litt lenger ned påpeker «enhver skal bære sin egen byrde», så behøver vi ikke undres om Gud er uening med seg selv, det er den gode Paulus som bare peker på to sider av saken.
Paulus referer til lærestrider i sin samtid, om mat og drikke, om dager og tider, omskjærelse eller ikke, men gjør klart hva han hadde i fokus; «- jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet» (1.Kor.2,2.)
Når apostelen Paulus krystall klart beskriver hva Gud har vist han ved sin Ånd om rettferdiggjørelse ved Kristus, så er det Guds rene Ord.

Når han derimot i sine brever berører personlige ting som en kappe og bøker han hadde lagt igjen hos Karpus i Troas, eller hilser til personer han kjente men ikke vi, betegner vi ikke slike dagligdagse referanser for «Guds Ord», da ville vi ta bort dette begrep sitt innhold og mening.

Bibeltro.
Paulus presisere selv de menneskelig sider i det han formidlet i sine brever, han kunne si; «- dette er mine ord og ikke Herrens». Om det å være «bibeltro» innbærer at vi må praktisere alt Paulus anbefaler ...;da bør man f.eks. drikke «litt vin for magen», hilse hverandre med «hellig kyss», for å nevne et par formaninger de fleste kristne ikke får dårlig samvittighet av å overse.

Om man legger vekt på påbud som hår lengde og bruk av hatt eller ikke, og erfarer personlige velsignelser ved det, er det helt greit. Men til de som vil pålegge dette og likende, sier jeg som Paulus - om noen vil strides om dette, så har ikke vi noen slik skikk, det har heller ikke Guds menigheter. Bruker jeg «Bibltroskap» som påskudd til å la min kjødelige natur utrykk sider som fører til fiendskap, strid, rivalisering, selvhevdelse, stridigheter, og partier, da motarbeider vi Bibelens Ånd og hensikt. De fleste av oss har en tendens til å utvelge visse påbud og lære begrepet som meget viktige og helt overse andre.

Fordømmelse er dessverre fremdels et av kristenhetens fremste kjennetegn, grunnet bokstav tolkninger som tegner et vrangbilde av vår alles Far og Gud, og står i grell kontrast til evangeliets budskap om Guds kjærlighet, og at vår respons med kjærlighet til vår neste. Gud hater urett, men han er ikke sint på oss, eller spionerer på oss for å anklage oss i vår ufullkommenhet, for han vet vi alle kommer til kort, og vi forakter ikke Guds godhet, overbærenhet og tålmodighet,(Rom.2,4) mot oss, og vil derfor vise det samme mot vår neste.

Hvilke ord?
De som Jehovas Vitner tror at alle ord i Bibelen er diktert av Gud, vikler seg inn i uoverstigelige problemer. For det første er ingen original tekster funnet, heller ikke Norske Bibel 1930 er det. Derfor pågår opp til vår tid et kontinuerlig vitenskapelig arbeide med å "bestemme" hvilke av de mange greske grunntekster som antas å ligge nærmest originalteksten.

Oversettere til vår tids ulike Bibel utgaver må velge og plukke til nå over 5800 greske grunntekst funn, pluss latinske og andre ur-språks bibel tekster.
Neste store utfordring er så å forstå hvilke ord grunntekster skal oversettes til.
I de ulike norske oversettelser finner vi mange eksempler på ord som er oversatt ulikt, så hvilke av disse er det ufeilbarlige «Ordet»?
Jehovas vitner laget like godt sin egen bibel hvor de plukker fra ulike grunntekster til støtte for sine konspirasjon fantasier om endetiden.

Fortellende bøker i GT.
Når vi leser i 1 Mosebok er det ikke «verdens historie» eller «vitenskaplige» beskrivelser, det er langt dypere sannheter som vil bestå gjennom alle skiftene naturfaglige oppdagelser og teorier. Gud er Opphavet til alle ting, det vi ser har sitt opphav i det usynlige. Disse fortellingen skal ikke tolkes bokstavelige, slik ateister gjør for å bevise at det som her står er ikke sant ifølge det vi vet om universets og jordens tilblivelse. Her får vi del i sannheter som gjelder oss alle, i et språk og abstraksjoner som er tidløse, som naturvitenskapen ikke har ord for.

Om vi leser en bok, eller ser en film, som sjelden beskriver hva som bokstavelig har skjedd, så er det ikke løgn. Det er tvert om forsøk på å formidle sannheter som hjelper oss å forstå dypere sammenheng i tilværelsen. Dette er hensikten med disse tekster, og slik de må forståes. Om vi i fortellingen om den «Barmhjertige Samaritan» blir opptatt av om denne Samartian fantes, og om han virkelig stoppet, og om denne fortellingen var sann, mister vi hele poenget.

Om man hevder at de ulike skapelses beretningene er bokstavlig vitenskaplige beskrivelser, uten å innse at dette er dyp mytiske libngelser, og åndelig innsikt fra old tider, om sannheter som vitenskapen ikke er satt til å forstå, da havner man i den dogmatiske bokstavtro, hvor jorden er flat. En bokstav ortodoksi som fordømte sannhetsøkende genier som gav viktige bidrag til forståelse av vårt univers og livets utvikling, og forsatt strever med å forklare disse beretninge.

De som mener at man utfra GTs ætte tavler kan regne seg frem til at menneskeheten er vel 5-6 tusen år gammel, må få lov til det. Men vil de saliggjøre troen på slike og likende tolkninger, kan det få oppriktige sannhetsøkende å mene at vi forsøker å pådytte dem eventyr og overtro.

Slike bokstav spekulasjoner, skygger for GTs egentlig budskap og hensikt, som er å peke frem mot Guds inngrep i historien ved Jesu komme.
Vi finner også et gudsbilde i GT preget av forfatternes syn på en mer streng og hevngjerrig Gud under den gamle pakt enn den Gud som beskrives i NT.

Martin Luthers Bibelsyn.
Vi som ikke er katolikker er «lutheranere» i den forstand at vi tror Skriften står over kirkelige tradisjoner. Det var først på Luthers tid at Biblene kunne bli mer alment kjent takket være oppfinnelse av trykk pressen, og oversettelser.
Før var den tid var det bare de som kunne latin som hadde enerett til å lese og tolke Bibelen.

Luthers oversettelse av NT fra gresk til tysk kom i 1522, og William Tyndales engelske oversettelse (som han ble brent på bålet for) fra latin kom i 1523 (King James Version, kom 1611).

Men protestantene hadde ulike syn på hvordan Skriften skulle tolkes, Huldrych Zwingli, argumentere med at den Hellige Ånd ville gi lesere forståelse, mens Luthers syn var at troen alene (sola fide) var det som gav rett tolkning av Skriften. Luthers reformasjon kan summeres i hans motto “sola scriptura”, ved Skriften alene! Så høyt satte hans Bibelen autoritet, og hans oversettelse til Tysk står seg godt enn i dag.

Tross det hadde han frimodighet til å rangordne de nytestamentlige skrifter!
I forordet til sin bibelutgave fra 1522 kaller Jakobs brev en «Strohepistel», strå-epistel. Om Johannes' Åpenbaring sier han at den er «verken apostolisk eller profetisk». Judas' brev anser han for å være overflødig, og Hebreerbrevet er ifølge ham «sammensatt av mange bruddstykker og blandet med litt tre, strå eller høy». Når det gjaldt GT mente han at kongebøkene var mer troverdige enn Krøniker bøkene, mens Esters og Predikernes bok var han særlig skeptisk til.
Det mest oppsiktvekkende var at Luther luket ut hele 8 bøker fra GT, som altså oldtidens normgivende teologer hadde autorisert som kanoniske skrifter, og som fortsatt i dag er med i den katolske Bibelen. Vi kaller disse bøker «apokryfiske skrifter».

Luther fremhevet for 500 år siden, det alle ulike evangeliske kirkesamfunn siden har bygget på, at kun Skriften er øverste autoritet i sentrale trosspørsmål. Samtidig så han klart de menneskelige sider hos de ulike forfattere, og var ikke redd for å si sin mening om det.
I dyp respekt for Den Hellige Skrift erkjente han at Skribentene var organisk forbundet med tiden de levet under, og at ikke i alt de skrev var like Guddommelig inspirert. Luthers nøkternhet i dette er minst like aktuelt i dag.

Gud taler i dag.
Når Jesus formante disiplene ved sin bortgang sa han ingen ting om at hellige skrifter skulle være «Guds Ord» til dem, men at han skulle sende Den Hellige Ånd og at «- når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.» Joh, 16,13.
Bibelen er ikke avsluttet bok, den må skrives på ny hver dag, sa grev Zinzendorf, som hadde erfart at usunn Bibel tilbedelse som en ufeilbarlig bok, førte til død ortodoksi og lærestrider. Guds taler Ordet til alle som vil lytte, en profetiske tiltale inn i vår tid og i hver generasjon som må begynne forfra.

Ånden åpner Bibelen for oss.
Det menneskelige natur vil helst forholde seg til det vi kan lese overflatisk i en tekst, enn å søke den dypere åndelig mening. Den unge Paulus var i største oppriktighet i sin fariseeristiske «bibeltro» tolkning, som fikk han til å fnyse «av trusel og mord mot Herrens disipler» (Apg.9,1). Han tok Skriften på «ordet». Denne bokstaven tolking førte til fordømmelse og død, men ved Åndens åpenbaring fikk han se at den kongelige lov i Skriften var: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. (James 2,8)

Vi er ganske enkelt ikke i stand til å forstå verken GT eller NT, uten Åndens åpenbaring, ”Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene.” (Lukas 24:45) Skriften rett brukt og forstått er et redskap for Ånden.
”Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven.” (Romerne 7:6)

Det finnes ingen større velsignelse og tilfredsstillese enn når ord fra Biblene blir levendegjort, det er som vår ånd møter Guds Ånd «- Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? -
Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.» (1. kor. 2.11)

Da erfarer vi som Emmaus vandrerne...«Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk.24,32.

 Ufattelige GUD

Hvem kan forstå GUD, hans guddommelige vesen, tanker og planer
Gud er ufattelig, punktum.

På tross av at Gud ikke kan underlegges vanlige tankebaner, kan enkle jeg som i et speilbilde, ha muligheter til å ane noe om Gud.. Der forstanden ikke strekker til, kan vi bruke en dypere del av vår bevissthet, vår ånd.

Vi har fått muligheten til å erfare og erkjenne åndelige virkeligheter fordi Gud lar utgytt sin Ånd over «alt kjød». Kjød er et utrykk for våre nåværende begrensinger i et forgjengelig legeme, men i dette «kjød» bor en sjel/ånd, som i kontakt med Guds Ånd kan få innsikt i hvem Gud er, og hva det betyr for oss i dag, og gi troens visshet om at Gud finnes.

I de bøker som er samlet i Bibelen, har vi det store privilegium å få del i tanker og inntrykk Ånds inspirerte forfattere i tidligere tider har nedtegnet.
Ved den samme Ånd som inspirerte disse har vi muligheten til å få erfare virkeligheter og sannheter som vi ikke kan finne i den fysiske verden.
Men disse verdifulle skrifter må ikke misbrukes til å lage rammer og læresetninger utfra vår begrensende forståelse og utvalg av skriftsteder, som vi i barnslig hovmod mener GUD må holde seg innenfor.

Paulus som hadde sterke erfaringer og unik innsikt om Gud, i sin grunnleggende apostoliske tjeneste, erkjenner, - vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis, og viser eksempel på hvor ufattelig Gud er i Rom, 11,32-34;
Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.
Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er og hvor ufattelige hans veier!
Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver?

Her tar han oss med ut på svimlende tros dybder.
For det første,
Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.
Ulydighet er kategorisk. Vi liker å dømme mennesker etter grader av ulydighet, men Gud plassere alle i samme bås.
Brudd på ett eller alle bud/lover, legger alle uansett «under ulydigheten».

For det Andre.
Han gjorde alle ulydige, for å -kunne miskunne seg over alle.
At vi er underlagt ulydighet i forhold til den Guddommelig standar, det kan vi erkjenne og forstå, men at også alle er underlagt Guds miskunn...HVA?
Her er kommer vi med våre protester og meninger;
Da må du først bli ...også må du..., og så burde du ...
Om dette er det skrevet og talt mye om.
At Guds miskunn gjelder for ALLE, i like stor grad som ulydigheten gjelder for ALLE, anfekter våre religiøse tankebaner.
Vi reagere på bruken av det ubegrensede utrykk ALLE!

Siden mennesker er ulike i sitt forhold og tro på Gud, så må det være det som avgjør om vi kommer under hans miskunn eller vrede, er en naturlige mening.
Også andre steder i steder i Bibelens kanskje viktigste bok, Romerbrevet, virker bruken av det altomfattende ALLE, urimelig og ufattelig for oss.
Som f.eks i 5,18:
Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for ALLE mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for ALLE.

Dette er helt grunnleggende og sentrale sannheter vi ikke kan overprøve.
Guds planer og tanker er så mye høyere, annerledes og større enn oss.
Det er ikke vår oppgave å dømme om hva Gud har i sin visdom har til hensikt. Vi kan bare konkludere med Paulus:
Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud!
Ufattelige Gud.

Hovedbudskapet i Bibelens Nye Testamente er at Gud er god, barmhjertig, og kjærlig. Slik Jesus viser oss Guds Fader hjerte i lignelsen om den egenrådige og så bortkommne sønn at han så på seg selv som helt uverdig.
Noe hans prektige bror var helt enig i.
Hans tankegang og dom var helt i strid med sin Fars.
Alt for mange har hørt forståsegpåere utlegge FAR som en som med strenghet vil straffe ethvert feil trinn som han i sin allvitenhet noter seg.
Men vi kan ha full tillit til at vår kjærlig Fader og skaper vil dømme slik leser i Bibelens siste bok:
Ja, Herre Gud, du Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer. Åpb.16,7.

Vi ER alle ulydige, det er sant.
Gud ER miskunnelig mot alle, det er like sant!
Store gode ufattelige GUD.
Hvor uransakelige hans dommer er og hvor ufattelige hans veier!
AMEN.

 FOR gammel...

Jeg var for ung til jeg ble for gammel

som skrammel

ubrukelig til alt annet enn pensjon

som kujon

satt jeg i god stolen hele dagen

som slagen

satt på gangen

som forgangen

stirret tomt på tvruta

som utav lufta

gav meg tull

og surr

her sitter jeg helt fortumlet

og mumler

- det gikk så fort å bli for gammel.