Etiketter

fredag 20. september 2013

Hva nå Kristelig Folkeparti?


Valget ble omtrent som målingene tilsa, det eneste usikre var om De Kristne (DK) var under "radaren" i opinionsmålinger, og kunne få noe mer enn de under 1% som målingene tilsa, for ikke snakke om de over 6% som partisekretær Simonsen annonserte at de lå an til.
Så det var ikke som "profet" at jeg kunne anslå omtrent stemme tallet som DK ville få, og på det grunnlag hevde at en stemme til disse var en stemme til de "rødgrønne" i fall man ellers ville ha stemt på et borgerlig part med mandat muligheter.
Det interessant NÅ er å se hvilket veivalg KrF gjør. 
Det vil få stor betydning de neste år for partiet. Jeg er ikke det minste i tvil om at Knut Arild Hareide og Hans Olav Syvertsen vil gjøre hva de kan for å få til avtale som gjøre at de kan komme inn i regjerings kontorene. Hareide er meget lei og frustrert over nærmest 8 år på sin tilskuerbenk i Stortinget, mens de "rødgrønne" har styrt alt av betydning, fordi de med sitt flertall ikke brydde seg om støtte hverken fra KrF eller de andre borgerlige. Når dette flertall er tapt for Stoltenberg er AP  alt ute på "frier føtter".   Krf som nærmest fikk en "kald skulder" fra Ap i 8 år, får nå "kjærlige" antydninger fra samme hold. Hareide har klokt sagt at "frierier" bør vente til et forhold er avsluttet, og at det går noe tid først.
Det er ikke merkelig at det er KrF som AP nå tenker seg vil være den som står dem nærmest i den borgerlig leir. De vet at "eldsterådet" i KrF nærmest har forbudt Hareide å gå inn i regjering med Fremskritts Partiet (Frp), og at det er mange KrF ledere og velgere som er mer nær sosialismen enn kapitalismen. Her ligger Krf nåværende ledelses store dilemma; er de mer nær Ap enn Høyre?
Uansett enten de går inn i regjering med de to såkalte "blåblå", eller lar seg presse av partiets "venstre fløy" til å stå utenfor så vil det skape uro både i partiledelse og på grasrot plan.
Ikke lett å være Erna i disse dager, press(e) fra alle kanter
mens media leter intense etter konflikter.
Politisk spillfekteri ser man manipulator med ulike interesser lett får presse dekning for i disse sonderings dager hvor nyheten er få.
Media leter febrilsk etter saker som kan "splitte" de fire borgerlige også konfrontere parti talsmenn med disse i håp om store oppslag.
De siste dager har det særlig vært utrykket "snik islamisering" som pressen har tatt tak i og vridd og vendt på. Christian Tybring-Gjedde har lenge vært en kjær målskive og skyte på, og Aftenposten fikk nå fra han uttalelser som dette:
Prognosene til Statistisk sentralbyrå viser at et flertall vil ha asiatisk eller afrikansk bakgrunn i 2050, hvis innvandringen fortsetter med dagens nivå.   Politikken fører til at vår egen kultur utvannes, og dette skjer i løpet av få generasjoner. I dag diskuterer man om korset skal fjernes fra flagget vårt, Dette må det være lov til å si høyt.sier han til Aftenposten.
Tybring-Gjedde er ikke politisk korrekt nok!
Som aktuelle eksempler på "snik islamisering" viser han til:
  • Vårt Land skrev mandag at det i den nye stortingsmeldingen om livssynspolitikk foreslås at shariaekspertise må inn i norske konfliktråd.
  • Human Rights Service omtalte mandag på sine nettsider en sak der en kommune vurderte fritak for svømmeundervisning og dusjing i lærergarderoben for muslimske elever.



Les også



Frp angrer bruken av ordet «snikislamisering»

Ketil Solvik-Olsen (Frp) tar selvkritikk på vegne av partiet.
- Snik eller ikke snik -  det er i alle fall åpenbart at dette er islamisering som jeg tar fullstendig avstand fra, sier Tybring-Gjedde,
Men slikt er "ikke lov" å si, da blir det storm i media, og KrF skal selvsagt konfronteres med disse rystende uttalelser, noe Harieide og hans leder team er kloke nok til ikke å gjøre. Da søker pressen KrFere med stor seilføring, som den gamle SVer men nå Krf representant fra Telemark, Geir Bekkevold. 
Aftenposten stiller på bakgrunn av de ovennevnte uttalelser dette spørsmål:
- Er det mulig å lage en innvandringspolitikk som både du og Tybring-Gjedde kan stille dere bak?         - Når jeg ser uttalelsene i dag, ser jeg at det er en kjempestor avstand, fastslår Bekkelvold, KrFs innvandrings talsmann.
KJEMPESTOR AVSTAND, Bekkevold ser ingen trussel mot norske kultur og verdier ved en større innvandring enn det Norge kan makte og integrere, slik Tybring-Gjedde peker på?
Geir Bekkvold sier at avstand til Frp
 nå er KJEMPESTOR -  kan det sies sterkere?
Følg med...
Det gjelder å være "politisk korrekt" og antyder man problem med en den måte innvandring i dag blir praktisert på, der  f.eks. kristne blir sendt tilbake der de kom fra, fordi UDI ikke tror de er virkelig kristne, mens muslimer og andre får bli endog når det ikke er mulig å fastslå hvem de er eller kommer fra. Og heller ikke kriminell bakgrunn gir nødvendigvis avslag, om kriminaliteten ble begått for noen år siden.
Nå inviterer de "rødgrønne" 1000 syriske flyktninger, som de ikke vil få noe ansvar for å plasserer rundt i norske kommuner, med forsikringer at dette ikke er for å belaste de pågående sonderinger.
Er det noen som tror at dette utspillet ville de ha fremmet FØR valget? Så har de olje "konsekvens utredning" i nord, og ikke minst å finne penger til løfter om bedre eldre, helse, skatte lette og vei politikk.
Det skal mye godt politisk håndverk til får på plass en fireparti regjering, men i min naivitet tror de vil få det til. Jeg tror endog at KrF er langt mer tjent med å være med i denne enn "sutrende" stå utenfor. Jeg tror dette mantra "lite sannsynlig" om å regjere sammen med FrP var for å roe ned gruppen av sterkt  FrP allergiske innen KrF, de som også nå bruker kjempestore ord - om avstand.
Jeg vil gjøre som "De Kristne" og slutteføre regjerings forhandlingene før tiden og si:

Hareide og KrF vil bli med i den nye regjering, bare vent å se! 

1 Okt. Oppdatering:
Det gikk ikke som jeg trodde i første omgang. Jeg er sikker på at Hareide og Syversen m.fl i dagens ledelse i KrF gjerne ville vært med i en regjering. MEN "gamle kara" ble for sterke, de var så oppsatt på at KrF ikke på noe vilkår skal i regjeringer med FrP, at Hareide skjønte at det ville bli en for opprivende feide med FrP haterne i partiet med fare for en splittelse. Kåre Kristiansen kjempet helt til det siste for at KrF skulle bli et avgjort borgerlig parti, men det var for mange sosialdemokrater og rene sosialister i partiet til at han fikk gjennomslag for dette. Men "fast følge" med det stadig mer liberale Venstre vekker ingen protester, enda i viktige livssyns spørsmål står de lenger fra KrF enn FrP. De FrP allergiske snakker veldig høyt  om for stor avstand "politisk"  til FrP, for de minste uenigheter, men er helt tause om den store  "politiske" avstand til Venstre. SÅ her er noe mer og annet enn politikk, her spiller følelser og bitterhet en større rolle enn realiteter. Så lenge det er slik vil KrF  "vingle" fordi de sliter med å ta et klart politisk veivalg, borgerlig elller...?