Etiketter

onsdag 3. august 2011

Å leve velsignet

Salme 1
Salmene har i de siste år vært som en neste daglig kilde til livsvisdom, åndelig innsikt og inspirasjon. Og jeg har mange ganger hatt en følelse av at jeg har kunnet snakket med David når jeg møter han her. La meg øse litt fra dette utømmelig oppkomme og i form av enkle «samtaler» med David som jeg møtte i hans Salmer.


Leser: Å lese dine salmer er som å komme deg helt inn på livet David, som å snakke med deg.
Du er så åpen og ærlig om motganger og svakhet, men også kraftfull og direkte i dine råd.
I salmen som er plassert først lyder vel grunntone i alt du ønsker å si til dine venner?
David: Jeg deler med deg hva livet har lært meg: Hvordan du kan leve VELSIGNET!
Kammertonen til alle mine salmer finnes i dette første ordet: «ESHER». Det er hebraisk for VELSIGNET, det ordet innebærer alt som gjør livet verd å leve.
Leser: Alle ønsker et godt liv, men mange er meningene om hva som kan gi oss det, hva mener du?
David: Først er det viktig å vite hva som leder oss bort fra et velsignet liv.
Det mest fatale steg i feil retning er å ta råd fra mennesker som ikke kjenner Gud.
Den veien gir et forfeilet liv som kan ende opp i kritikk og bitterhet.
Om du IKKE følger, vandrer og sitter sammen med ugudelige, syndere og spottere så unngår du de
største hinder til et velsignet liv!


Salig er den som ikke følger
ugudelige menneskers råd
og ikke slår inn på synderes vei
eller sitter sammen med spottere, v 1

Leser: Du sier først hva vi IKKE skal, men hva skal vi gjøre for å leve velsignet og SALIG, som vel er det største utrykk for lykke vi har i språket?
David: Etter egen erfaring kan jeg si at intet fremmer en bedre indre følelse enn å grunne på det Herren taler til oss gjennom Skriften! Det gjør vi av glede og det skaper med glede, og får vi ikke sove så grunn på et ord fra skriften og gleden vil bare øke!

men har sin glede i Herrens lov
og grunner på den dag og natt. v 2

Leser: Du bruker det poetiske bilde at vi da er lik et tre med frukt i rett tid og grønne blad i alle årstider.
David: Ja det er fordi vi ved å grunne på Guds Ord, er plantet ved bekker som hele tiden bringer vann til liv og fornyelse. Bekkene som vi da nyter godt av er mange og aldri tomme for vann. Her renner bønnens bekk, lovsangens bekk, den profetiske friske bekk som kommer ovenfra i en stadig strøm over våre liv. Omgitt av slike friske og sprudlende bekker kan vi ikke annet enn å gi frukt når det modnes frem, å motta velsignelser fører til at vi velsigner andre. Og livet med Gud kan aldri bli «tørt» eller vissent når vi har våre indre tanker og røtter i stadig kontakt med ordets rennende vann..




Han er lik et tre,
plantet ved bekker med rennende vann:
det gir sin frukt i rette tid,
og løvet visner ikke på det.
Alt det han gjør, skal lykkes for ham. v 3

Leser: Er ikke det farlig «fremgangs teologi» når du hevder at ALT han gjør skal lykkes?
David: Jeg har gjort store feil, og jeg tror få har vært gjennom så mye motgang, kamper og harde prøvelser som jeg. Jeg har fått profetiske løfter som jeg måtte vente i årevis på skulle oppfylles mens jeg mer enn en gang var truet på livet. Men hva jeg også har erfart er at alt som Guds bekker inspirer oss til å gjøre vil lykkes, når og hvordan vil tiden vise. Men alt skal lykkes for han!
Det er sluttresultatet og konklusjonen over alle som har sin glede i Ord fra Gud og over alt som det fører til, det SKAL LYKKES!

Leser: Så dette er ikke noe som kommer av seg selv.
David: Nei som jeg måtte innlede med så er de ugudeliges liv i motsetning til treet plantet ved bekkene som agner som blåses bort.
Det er bare to veier for oss mennesker og Herren viser oss begge. Den rettferdiges vei og den ugudeliges vei. Den siste fører til undergang, mens den første fører til trivsel for en selv og andre.

Slik er det ikke med de ugudelige.
De er lik agner som spredes for vinden.
5 Derfor kan ingen ugudelige
bli stående når dommen felles,
og ingen syndere skal være med
i de rettferdiges forsamling.
6 For Herren kjenner de rettferdiges vei,
men de ugudeliges vei
fører til undergang. v 4-6.