Etiketter

tirsdag 2. august 2011

-En uhyrlig tekst

Eksperter i form av psykologer, profilerere, og intellektuelle innen ulike universitets miljø snubler i bena på hverandre om dagen for å karakterisere og diagnostisere Anders Behring Breivik. Han er psykopat, stormannsgal, en vandrende identitets krise, og det konkluderes i øst og vest om hans åpenbare galskap.
Man viser til det mye omtalte «manifestet»: «2083: A European Declaration of Independence», som hvem som helst kan laste ned fra nettet og lese om du orker da, det er på 1518 sider... 
Men noen sier de har lest det nøye!
En første amanuensis hevder: Dette er en belest mann som har stor kunnskap om europeisk idéhistorie og filosofi slik det undervises på universitetene.
En filosofi professoren i Bergen rykket da ut for å orienter almenheten om at denne mannen har liten intellektuell kapasitet men har skrevet «Norges historiens mest uhyrlig tekst»! Det hadde han kapasitet til? Forøvrig er det «-ingen hjemme i den teksten, det er bare posering, utfall og innfall. Han er ingenting. Han er bare ekstremt høy på seg selv og uhyre forfengelig.«

For alt jeg vet kanskje begge har rett. Mens ekspertene strides kan man nytte forvirringen til å reise seg fra TV stolen og de mange direktesendte markeringer og Stoltenberg intervjuer og ytre seg i skaren av hobby filosofer og amatør psykologer.

Følelser og nærhet.
Før jeg visste noe om denne «ensomme ulv» som han også kalles, slo det meg at hans forhold til sin FAR kanskje ikke var det beste? Ja bare le, men jeg tror forholdet vi har til «din far og din mor» har stor betydning for vår mental helse og våre dager på jorden. Dette er det første bud med LØFTE!
Alle Bildene av ABB som vi har sett i media
- som dette - har han selv produsert  
og finnes i slutten av hans manifest.
I sitt manifest bla fra side 1376 og utover forteller Brevik om sitt personlig liv. Han mener selv og ha hatt en god oppvekst i et velstående middelklasses hjem. De støttet Arbeiderpartiet slik de flest ansatt i det offentlige gjorde i de dager og viste lite interesse for kristendom.

Begge hans foreldre hadde barn fra tidligere forhold før de fikk han. Han ikke var mer enn 1 år da foreldrene ble skilt, og den lille kontakten med faren opphørt helt da han var 16 år. Faren brøt kontakten ikke bare med han men med alle sine fire barn.
- Det var bare det at han ikke var noe flink med folk, sier han til sin fars forsvar (side 1386). For noen år tilbake forsøkte han å fornye kontakten men faren svarte at han ikke var mentalt forberedt for noen gjenforening.
Det kunne sies mye om det å være far og jeg håper å si mer når jeg skal fortelle litt fra mitt eget liv, og min far. Jeg hadde en far fra en tid som gav lite nærhet, og så vidt jeg kan huske ikke engang en klem eller ett oppmuntrende ord å vokse opp på. Det er langt fra meg å påstå at man kan skylde på fedrene for egne valg og handlinger. Men når jeg hørte faren si at det beste for han var at sønnen hadde tatt sitt eget liv, så er ikke det ord fra et farshjerte. Uansett sønnens uhyrligheter! Hva mangel på nærhet i barndom og den føleleses kulde det kan skape er det mange tragiske eksempler på.  Det kan føre til at man sener i livet isolerer seg og mens det vokser frem et overdimensjonert behov for å bli «lagt merke til». En som ikke evner å bli elsket, kan om ikke annet søke å bli fryktet. Jeg tror det er grunnleggende for et godt liv at man våger å vise følelser og nærhet å får dette fra tidlig barndom!
Jeg gleder meg over at vi lever i en tid med mye mer nærhet enn da jeg vokst opp. Og vi ser mange fedre som er flotte rollemodeller og gir den grunnleggene nærhet og følelsesmessige trygghet til sine barn som naturlig skaper kjærlighets evne og medfølelse.
Jeg vil våge å mene at den som vokser opp i et godt kjærlig forhold til noen som står nær, vil ikke lett kunne trå over grenser hvor man bevisst påfører andre lidelser. Det har vært sterkt og gledelig å se den trang til å vise kjærlig omtanke og nærhet til de som ble rammet så hardt. Det er kanskje den viktigste lærdom å ta med seg fra det trauma som en enkelt person som totalt manglet dette, påførte så mange. Dette er kristne grunnverdier som tross alle forsøk på avkristning fortsatt står sterkt i vår nasjon!
I min hjemby Skien kom over 50.000 i regnvær
for å vise sin sympati og samhørighet.



Intellektuell teoretiker.
I følge eget utsagn ser Brevik på seg selv som dette. Han hevder å ha en uformell utdanning tilsvarende 8 års universitets studier i Statsvitenskap, historie, og økonomi mm.
Disse studier førte han fra å være agnostiker til moderat religiøs. Han røyker og tar seg en «fest» i blant, men har blitt mer og mer asketisk. Han er i mot «Sex in the City» livsstilen som han mener er destruktiv feminisme. 
På side 1403 redegjør han for sitt religiøse syn.
Han mener protestantismen som har reformert den katolske kirke nå har utspilt sin rolle og at alle kristne bør vende tilbake til den katolske kirke. Vitenskap har selvsagt prioritet over bibelens lære, skriver han.
Når det gjelder hans personlig forhold til Gud, så ser han ikke på seg selv som særlig religiøs. 
Men mener seg å være 100 % kristen uten noe personlig forhold til Gud!? Noe personlig følelsesmessig gudsforhold er ukjent område. Han reduserer kristendom til politisk teori som er bra om den støtter opp om et kristelig Europa, og aktivt bekjemper muhammedanismen som har som mål og ta over Europa.

Mange i vår tid opphøyer teorier, kunnskap og intellekt. 
Desto mindre følelser desto bedre. 
Dette manifest viser hva selvmotsigelser, forvirring og merkverdigheter en intellektuelt kan rote seg inn i.
I handling viser han hvilken følelsesløst og kaldt indre landskap teoretikeren kan stenge seg inne i gjennom flere års isolasjon.
Han kunne være tjent med noe mindre studier enn de 16 300 time han har regnet seg frem til at han ofret på universitets fag, og brukt mer tid på å leve så gleden over livet kunne få blomstre. 
Historien kan fortelle hva slike teoretiker  kan forårsake: 
En Stalin, en Hitler, en Mao og en Pol Pot, alle massemordere i den virkelige store skala.
Millioner ble ofret på deres politiske teoriers alter. Følelseskalde intellektuell teoretiker som med tilsynelatende den beste samvittighet kunne treffe de grusomste beslutninger til død fordervelse og ondskap i troen på teoretiske politiske systemer uberørt av de ufattelige lidelser de påførte sine undersåtter. De har fortsatt beundrer og forsvarere, 
"- deres teoretiske analyser var riktige og massedrap var et nødvendig onde!"
Brevik hadde det synet at drap måtte til for å gi oppmerksomhet til hans «intellektuelle» analyse i den «uhyrlige tekst» han la ut på nettet 22 Juli. 
Kan dette manifest lære oss noe om hvordan «tanke gods» kan ende opp i uhyrligheter uansett tilsynelatende god bakgrunn, sterk vilje og akademiske kunnskaper – når nærhet og kjærlighets evne fryses ned til et 0 punkt?
Rikssynsere fra alle leire vil diskutere seg "blå" om farene fra ekstremister til høyre og venstre,  og om andre "ister" de er for eller i mot...  men det dypet menneskets ondskap kryper opp fra har mer grunnleggende årsaker enn fra teorier om politikk og religion, eller et ego uten interesse for annet enn egen selvtilfredsstillelse.  
Å leve i personlig i god kontakt med Gud og medmennesker er det som gir et godt liv,  og muliggjør å elske nesten som oss selv.